Franskmennenes innsats i Foldvik - Minnetale

Jeg holdt denne talen ved minnesteinen i Foldvik 28. mai 2010. Det var min far Heiberg Karlsen som tok initiativ til og sørget for at denne minnesteinen med innskriften "Her landet franskmennene i 1940 - Ici debarced le fransaices à 1940". Min bestemor Berthine Eriksen, Laberg, laget dette diktet som stod på sløyfene på kransene: "Du reiste bort fra far og mor for å hjelpe oss her nord, men i krigen falt du hen, kom ei mere hjem". Enkelt, men det var slik det var. Drivkraften for arrangementet med flyttingen var heime hos oss på Laberg, etter at det ble registrert at rever prøvde å grave opp kassene med de falne franskmennene. Det var så lite jord på berget, nedenfor fjøset til Eilert Laberg, (bror til min bestefar Karl Eriksen), at kassene lå nesten oppe i jordskorpa. Jeg gikk på skolen på Strømsnes da, og vi stod i vinduene opp mot veien da kistene ble kjørt med hesteskyss til gravplassen på Elvenes i Gratangsbotn.

Etter at jeg hadde holdt ovenstående tale kom Capitaine de vaisseau Denis Bertrand til meg og takket for talen. Han gav meg svært gode lovord for den, og fremhevet den klarhet og enkelhet jeg hadde gitt uttrykk for der, noe de franske kadettene som deltok burde ta lærdom av. Han overrakte meg så en dolk i polert metall med logoen til fregatten Freègate Latouche-Trèville som Frankrike sendte til Narvik i forbindelse med høytidlighetene der. Han var Commandant på fregatten, men av visittkortet fremgår det at han var tilknyttet MINISTÈRE DE LA DÈFENSE i Republique Francaise. Jeg takket for den overraskende og fine responsen på det jeg hadde sagt, og den fine gaven jeg hadde fått. Vi snakket sammen på engelsk. Jeg fortalte at jeg tidligere var løytnant i feltsikkerhetsseksjonen, og at vår yngste sønn var NK på et skip i kystvakta. Han spurte om hvor, og jeg svarte at hadde i stasjon i Bergen. Det ble tatt bilde av oss sammen i minnelunden i Gratangsbotn. Han ville ha trærne der som bakgrunn. Jeg hadde dagen før tatt videobilder av fregatten Latouche-Treville utenfor Veteranplassen ved Narvik. Jeg sa adjø til Denis Bertrand etter lunsjen på Gratangsfjellet Hotell den 29. mai 2010.

En annen fransk marineoffiser kom også bort til meg og spurte om jeg var Helge Tideke, som hadde fremmet forslag om et prosjekt det ikke var mulig å gjennomføre. Jeg kjente ikke noe til dette prosjektet, og meddelte at det var min bror som var Helge Tideke og at han bodde i nærheten av Oslo.

Da jeg opplevde det som skjedde i 1940, var jeg 9 år. Vi flyktet 3 ganger, først fra Internatet i Gratangsbotn til heimgården på Laberg, deretter et stykke opp i Labergsdalen til gården til Hildur og Einar Laberg, derfra med en sjark eid og ført av Meier Hansen i Lillegrøsnes. Vi kom tilbake til Laberg en tid før de norske styrkerne kapitulerte, og så flere hundre bitre, skuffede norske soldater marsjere forbi huset vårt til Foldvik for videre transport hjem.