• (Copyright)
  • (Copyright)

Bybrannen i 1892

Her får du en to og ett halvt minutts film om bybrannen som rammet Kristiansand i 1892.

I 1882 flyttet brannvesenet inn i den nybygde brannstasjonen på Torvet. Den nye stasjonen var et av tiltakene Kristiansands politikere satte i gang etter bybrannen i 1880. Det skulle vise seg at den nye lokaliseringen ikke kunne hindre en ny storbrann. Ti år etter at den nye brannstasjonen stod ferdig ble nemlig byen igjen rammet av en brannkatastrofe. 8. juli 1892 brøt det ut brann i kvartalet mellom Vestre Strandgate, Dronningens gate, Markens gate og Tollbodgata (i området der blant annet McDonalds og Hotell Norge ligger i dag).

Kl. 3 fikk brannvakta melding om brannen, ”hvorpå der straks udrykkedes med Slangevogne og Mandskab”, forteller brannvesenets vaktjournal. Vinden var av storm styrke, og i vaktjournalen het det at ”da der blæste stærkt udbredte Ilden seg med en rasende Hurtighet”. Brannen spredte seg for det meste med vindretningen østover mot Otra, men også nordover og sydover. Brannmannskapene og frivillige orlogsmatroser kjempet iherdig mot flammene, men den sterke vinden av storm styrke, og problemer med vannforsyningen gjorde arbeidet vanskelig. Brannen ”varede hele natten til kl. 6 morgenen den 9. juli da ”Brandvæsenet endelig efter uhyre anstrengelser og ved Hjelp af en tilsendt Dampsprøite fra Mandal […] fikk Ilden standset i østre Ende af Toldbodgaden”.

Morgenen etter kunne Kristiansands innbyggere skue utover en by der en tredel av bebyggelsen var borte. Verdier for millioner gikk opp i røyk, og brannvesenets vaktjournal forteller at til sammen 350 bygninger brant ned, ”til en samlet Brandtakst af 3. 700. 000 Kroner”. I den forrige bybrannen hadde domkirka brent ned; denne gangen ble den skånet fra flammene. Et stort område i byen ble imidlertid lagt i aske, blant annet Christiansholm festning, Tresse og flere anlegg på Østre Havn. Norges Banks bygning, Sparebanken, brannstasjonen, postkontoret og telegrafstasjonen var blant bygningene som ble flammenes rov.

Ettersom brannen brøt ut ved høylys dag ble flere verdisaker reddet, blant annet posten på postkontoret og flere ulike arkiver. Tidspunktet for brannen var en medvirkende årsak til at ingen menneskeliv gikk tapt. To av de faste brannmannskapene kom hardt til skade under brannen; ”[…] den ene ved at styrte ned fra et Hustag”, mens den andre ”[…] fikk begge Hender og Ansigtet sterkt forbrendt”. I tillegg skal flere andre i brannkorpset ha pådratt seg mindre alvorlige skader. Dagen derpå forteller vaktjournalen at ”alle mand [var] beskjeftiget med Efterslukningsarbeider”.

Bybrannen i 1892 er den største og mest ødeleggende som noen gang har rammet Kristiansand. Konsekvensen ble at bystyret innførte murtvang i hele brannstrøket og betinget murtvang i resten av byen, noe som i vesentlig grad forandret Kristiansand fra en ”treby” til en ”murby”. Dette, sammen med en omorganisering av brannvesenet, har bidratt til at Kristiansand ikke senere har blitt offer for en bybrann. 
 

Flere arkivsaker i Kristiansand brannvesens arkiv kan fortelle mye om bybrannen i 1892. Arkivet etter brannvesenet oppbevares hos IKAVA og er tilgjengelig på vår lesesal.  

Share to