HANDS ACROSS THE SEA – En reise med Den norske Amerikalinje
I 1950 – og 60-årene reiste tusenvis av passasjerer over Atlanterhavet med skipene til Den norske Amerikalinje.
Turen fra New York til Norge kunne ta opptil ti dager – den var kostbar: både i penger og tid. En ferie i gamlelandet kunne ta en måneds tid, kanskje mer.
På denne tiden begynte de transatlantiske flyrutene som et mye raskere alternativ mellom Norge og Amerika.
Så hvordan klarte Amerikalinjen seg i konkurransen?
I New York hadde skipene fast plass ved Pier 42 – her gikk passasjerene om bord i elegante Stavangerfjord, Bergensfjord og Oslofjord.
Alle var vakkert innredet med alt man kunne forlange for reisen. Oppholdet ble gjerne sammenlignet med å bo på luksushotell, selv om passasjerene bodde på ulike klasser.
Komfortable lugarer, storslåtte spisesaler, stilfulle salonger og barer ventet. Venner og familie fulgte gjerne passasjerene ombord. De deltok gjerne i Bon Voyage Party før skipet la fra kai. På tide å si farvel til gamle kjente, og hilse på de andre passasjerene som man skulle krysse Atlanteren sammen med.
Snart var skipet i åpen sjø.
Passasjerene kunne nå dra fullt utbytte av det varierte tilbudet ombord, nyte deilig mat, og kose seg med aktiviteter på dekk: leker, musikk, dans og sang.
Viktige høytidsdager som 17. mai og 4. juli ble alltid feiret med stor entusiasme, med opptog og musikk, festtaler og barneleker.
Etterhvert som norskekysten kom i sikte var det tid for avskjedsmiddag – gjerne med en nasjonalt preget meny: norsk laks i perseillesaus, eller stekt kalkun på amerikansk vis.
Fornøyde passasjerer kunne gå i land i Bergen, Stavanger, Kristiansand og til sist Oslo.
I begynnelsen av 1960-årene overtok flytrafikken det meste av passasjermarkedet. Mange var lei seg da skipsruten ble nedlagt.
Stavangerfjord var for mange favorittskipet, særlig i Stavanger, selvfølgelig. Fra september 1918 til desember 1963 gikk skipet fast i rute mellom Norge og New York - kun avbrutt av krigsårene 1940-1945.
Den Norske Amerikalinje hadde knyttet bånd mellom
norskættende familier i USA og Norge i flere generasjoner, og levde således opp
til mottoet "Hands across the Sea."
