Børs og katedral

To ganger har byen vedtatt å rive basarene, men både i 1901 og 1949 ble beslutningene omgjort etter heftig debatt. Første gang var planen å bygge en ny børsbygning på rivningstomtene. I så fall ville vi ha mistet både hans første monumentalbygg, Børsen, og hans siste. Men børs og katedral i samme kvartal ville ha blitt en attraksjon.

Rundt Vår Frelsers kirke lå det slakterboder allerede på 1700-tallet, men utover på 1800-tallet ble det behov for større plass og bedre hygiene. Byggingen av basarene med Grosch som arkitekt kom i gang i 1840. Underveis ble prosjektet utvidet til å omfatte 50 boder som fylte hele halvsirkelen øst for kirken, og langs Karl Johan dannet brannvakten avslutningen av anlegget.

I 1896 fant kommunen at basarene var så uhensiktsmessige og umoderne at de burde rives, og at tomten burde brukes til et bedre formål. Børs- og handelskomiteen grep sjansen og foreslo å bygge en ny børsbygning på basartomten – den gamle fra 1828 var blitt alt for liten i en høykonjunktur. Arkitekt Herman Major Backer (arkitekt for Backergården, kartpunkt 17) tegnet i 1901 et utkast i flott renessansestil. Dette utløste byens første store bevaringsdebatt, og den førte til at byggeplanene ble skrinlagt og at Børsen i stedet fikk et tilbygg. Basarene ble fredet i 1927, men Oslo kommune klarte likevel det kunststykke igjen å vedta rivning i 1937. Krigen kom imellom, og vedtaket ble omgjort i 1949, men det er en annen historie.