I 1869 ble Hans Andreassen Haugerudbraaten, fra Buskerud, satt i fengsel "For Drab begaaet i Slagsmaal". Han var 23 år gammel og jobbet som veiarbeider. Her er historien bak hans arrest.
5 januar 1869 ble retten satt. Hans Andreassen Haugerudbraaten var tiltalt for å ha drept Ole Ellensen Kraft.Domsprotokollen fra rettssaken er svært detaljrik og viser oss hvordan det hele skjedde.
Lørdag 12 september 1868 dro Hans Andreassen Haugerudbråten, Bernt Eriksen Grøstad og Ole Ellensen Kraft hjemover fra Drammen. Hans og Bernt kjørte i samme vogn, og Ole i en annen. På Stranden kjørte Ole forbi de andre. Alle tre kjørte så til Ølutsalget ”Maurhagen”, som lå en halv mil utenfor Drammen. Der drakk de noen øl, noe som førte til at Bernt ble svært beruset, Ole noe beruset og Hans litt beruset. Deretter satte de seg igjen i vognene og kjørte oppover ”Chausseen”. Hans og Bernt kjørte foran på veien og Ole etter. Ole ville kjøre forbi de andre, men Hans ville ikke tillate dette og kjørte i sikksakk, slik at Ole ikke kunne kjøre forbi. Oles hest gikk i galopp og Hans lo mot Ole. Ved gården Reistad stoppet de vognene. Ole ba de andre kjøre pent. Ingen vet hvem som startet krangelen, men Ole og Bernt begynte og slåss. De rullet ned i en grøft og hamret løs på hverandre. Hans fant en stein og brukte denne til å slå Ole med, samtidig som han sparket ham. Ole ba for seg, og så reiste han seg meget forslått og blodig.
Igjen satte de seg i vognene. Ferden gikk videre til Jutilen, der det igjen ble slåsskamp. Ole truet Bernt mot et gjerde, slik at han stod i fare for å ramle ned en steil skråning som ledet ned til bunnen av dalen. På Bernts oppfordring tok Hans sittefjælen fra vognen og slo Ole. Hvor han traff vites ikke. Etter dette sammenstøtet dro de hvert til sitt.
Ole var svært medtatt, da han kom hjem. Han hadde et dypt sår over nesen, et hull bak venstre øre, flere sår i hodet og kroppen var forslått, spesielt over skulderen. Blodet ble vasket av og sårkantene ble smurt inn med terpentin.
Lørdag 19 september, åtte dager etter slagsmålet, dro Ole atter til Drammen. Der ble han ”noget, men ikke meget beruset”. På veien hjem kjørte Ole vognen ned i en grøft. Om han falt av eller ikke strides det om, men han hadde sagt at ”det gikk bra”.
Etter denne hendelsen gikk det nedover med Ole. Den 28 oktober 1868 døde han.
Samme dag ble saken anmeldt til sorenskriveren og det ble fremlagt krav om obduksjon.
Obduksjonen viste at det var små steinbiter i Oles hode. Såret hadde blitt betent og dette hadde medført Oles død. Det ble diskutert om skadene skyldtes at Ole i senere tid hadde kjørt ned i en grøft, men det var ingen tvil om at hodeskadene ble påført ved hjelp av et voldsomt slag med stein. Det var obduksjonsrapporten som felte Hans.
Deretter ble det drøftet om Hans hadde drept Ole med overlegg eller i affekt. Etter mye frem og tilbake kom de frem til at Hans hadde handlet i affekt. I protokollen står det:
”Naar hensees til at Tiltalte efter at Sandsynlighed har handlet under et Anfald af det Slags Raadhed, som ikke sjelden indtræffer hos unge Mennesker, hvor ikke Opdragelsen har faaet Bugt med Raaheden, og uden at have tænkt sig Følgerne af hvad han gjorde i Forbindelse med den Omstændighed at han vel havde drukket noget dog at være beruset (…)”
Hans hadde ikke klart å styre råheten sin, som burde vært tøylet med en god oppdragelse. Heller ikke avdøde Ole var plettfri. Han var en ”berygtet Slagsbroder og Drukkenbolt”. Dette hjalp ikke Hans sin sak, siden han ikke hadde klart å dempe sin råhet.
Hans ble dømt til straffarbeid i syv år, samt å betale alle flytende omkostninger i saken.
Vi har dessverre ikke klart å spore Hans etter at han ble sendt av gårde til straffarbeid.