Industripioneren Gerhard Treschow

Gerhard Treschow tilhørte en velstående kjøpmannsslekt, som på hans tid var på vei over i embetsstanden; hans brors ætlinger ble senere adlet. Han vokste opp i et miljø hvor en god utdannelse var en selvfølge, og Gerhard Treschow fikk sin eksamen ved universitetet i Utrecht. Deretter vendte han tilbake til Danmark, og 1683 ble han utnevnt til toller i Christiania. Treschows omfattende forretningsvirksomhet gjorde ham til skipsreder, og han fratrådte da i henhold til loven embetet som toller.

Treschow var en av de store forretningsmenn i sin tid. Virksomheten startet i 1690, da han ble eier av et teglverk ved Christiania, og herfra ble det blant annet levert teglstein til oppføringen av Vår Frelsers kirke. Treschow var som nevnt også skipsreder, og i 1704 og 1705 omtales han som en av de 12 største redere i Christiania. Dessuten eide han flere sager, deriblant Bjølsen sagbruk ved Akerselva, og han var en stor trelasteksportør.

Sin viktigste innsats gjorde Treschow som industripioner. Han hadde 300–400 mennesker ansatt. Den første industribedriften han opprettet, var forløperen for det senere Bentse Brug ved Akerselva, en papirmølle som han grunnla sammen med Ole Bentsen. Treschow fikk privilegier på møllen 1698, dessuten fikk han fortrinnsrett på å selge sitt papir til sentraladministrasjonen i København, bl.a. til bruk som stemplet papir. I 1706 fikk Treschow også privilegier på et såpekokeri og en oljemølle.

Treschow ble rangsperson da han ble tildelt tittelen admiralitetsråd 1704, og han ble i 1709 regnet som en av Christianias rikeste menn. Det kan også nevnes at han var den borger i Christiania som betalte mest i parykkskatt.

Kilder og litteratur:

Store norske leksikon, snl.no, Terje Bratberg, 2009-10-08

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Gerhard_Treschow/utdypning