Byggeåret 1647 finnes både i smijern på murankere over porten, og på sluttsteinen fra en bue over en tidligere port, nå innmurt i naboens grunnmur. Der står også initialene til byggherren Helle Bertelsen og hans kone Anne Paulsdatter Thrane. På loftet var det varelager, og ut mot gaten en midtark med port og vindespill for vareheisen. Den forsvant etter krigsskader under Karl 12.s beleiring av Akershus i 1716.
Gaten lå opprinnelig 1 1/2 meter lavere enn nå, og da nivået steg og huset sank, måtte porten følge etter i 1758. En innmurt steinplate over den nye porten har våpen og initialer for ekteparet som laget den – Morten Leuch Elieson og Dorthe Monsen. De moderniserte interiørene og kledde inn svalgangen mot bakgården med en vegg av bindingsverk. Eieren før dem var Dorthes bror, Mogens Larsen Monsen på Linderud. Sønnen Iver Elieson satte formuen over styr, men rakk først å være eier både av Eidsvoll Verk og Frogner gård. Også han var på Eidsvoll i 1814 – som seremonimester for Christian Frederik.
I 1814 tilhørte gården stadsmegler Andreas Lie. Han bodde i annen etasje, mens Georg Sverdrup bodde til leie i første.
I 1870 flyttet magistraten ut, og inn flyttet grosserer J.S. Øwre – sild, fisk og tran. Han moderniserte interiørene, satte inn de nåværende vinduene, og ga fasaden pussdekor i senklassisisme. Til tross for fredning ble alle bygninger i den langstrakte bakgården revet i 1950-årene og erstattet av et høyhus.
Gaten lå opprinnelig 1 1/2 meter lavere enn nå, og da nivået steg og huset sank, måtte porten følge etter i 1758. En innmurt steinplate over den nye porten har våpen og initialer for ekteparet som laget den – Morten Leuch Elieson og Dorthe Monsen. De moderniserte interiørene og kledde inn svalgangen mot bakgården med en vegg av bindingsverk. Eieren før dem var Dorthes bror, Mogens Larsen Monsen på Linderud. Sønnen Iver Elieson satte formuen over styr, men rakk først å være eier både av Eidsvoll Verk og Frogner gård. Også han var på Eidsvoll i 1814 – som seremonimester for Christian Frederik.
I 1814 tilhørte gården stadsmegler Andreas Lie. Han bodde i annen etasje, mens Georg Sverdrup bodde til leie i første.
I 1870 flyttet magistraten ut, og inn flyttet grosserer J.S. Øwre – sild, fisk og tran. Han moderniserte interiørene, satte inn de nåværende vinduene, og ga fasaden pussdekor i senklassisisme. Til tross for fredning ble alle bygninger i den langstrakte bakgården revet i 1950-årene og erstattet av et høyhus.
1 comment
Lars Roede, January 11, 2016