Da de våknet, oppdaget de at fjellet under mosen hadde en spesiell farge.
Kort tid etter, ble det faglig konstatert at fjellet inneholdt kobber. I 1870 får JM Smith og JT Thomessen rett til å ta ut kobber ved Skyttemyr og Bøylestad. Gruvedriften blir satt i gang og i starten jobber 23 personer ved Skyttemyr gruve.
I 1880 og 1881 arbeidet mer enn 200 mann ved Kobberverket. I mars 1882 gikk firmaet konkurs.
Konkursboet ble kjøpt opp av John Daw. Han prøvde å starte driften opp igjen, men dette gikk ikke så bra. 10 år senere har arbeidsstyrke ved Skyttemyr gruve økt til 64 mann.
I 1885 ble det satt en stopper for kobber-utvinningen. Folk var bevisst forurensningen som fulgte i verkets fotefar, og for kommunen ble den store tilstrømningen av arbeidere en stor belastning. Kobberverket fikk malm fra gruvene både på Bøylefoss og Skyttemyr .
I begynnelsen ble malmen fra Skyttermyr-gruvene fraktet med hest til Nidelva ved Espeland. Ferjer og lektere ble benyttet til den videre transporten.
Om vinteren ble malmen kjørt med hest og slede på isen nedover til Songeelvas utløp.
I 1878 ble det bygd "jernbane" fra Bøylestad og Skyttemyr til Espeland.
Ved elvebredden ble det bygd ei solid steinkai.
Toget, som het Lilly, kunne ikke kjøre helt ned til elva. Det siste stykket var for bratt, og vognene ble firt ned til "Malmbrygga".
Levetida for denne jernbanen ble ganske kort, men jernbaneskinnene er fremdeles synlige fra veien mellom Espeland og Skyttermyrgruvene når du
kjører veien oppover mot Bøylefoss.