På bilder fra det gamle Egypt ses det i bruk på elvebåtene på Nilen. I starten ble det brukt til å forhindre grunnstøtinger og til å finne ut om det var god ankringsbunn. Det siste ved å fylle et hulrom i blyloddet med fett (margarin).
Senere ble håndloddet også tatt i bruk i fiskeriene. Spesielt i notfisket, som omtales allerede i Gulatingsloven, var håndloddet viktig.
En erfaren bas kunne ved hjelp av håndloddet vurdere dybden og tettheten på stimen, se hvilken retning den svømte og fastslå hvilket fiskeslag det var. Dette ved å legge fingeren på messinngstrengen og kjenne på slaget/vibrasjonen mot denne.
Riktig bruk av håndloddet avgjorde om et sildesteng i en våg, et seikast på Nordgrunnen eller Brattværstaren eller et storsildkast utafor Storbåen eller Skalmen ble vellykket eller ikke.
Det enkle håndloddet er kanskje det instrumentet (redskapet) som har hatt størst betydning for fiskeria på Smøla opp gjennom hundreåra.
Selv om ekkoloddet kom i bruk i årene rundt andre verdenskrig var fortsatt håndloddet i mange år svært viktig for notbasen, det var faktisk i bruk til utpå 70-tallet.
I dag er basens jobb, som en gang var den viktigste i notfisket, delvis blitt overflødig. Han er sammen med Håndloddet blitt erstattet av avansert leiteutstyr som har en rekkevidde på 3-4000 meter i 360 grader rundt båten..Utstyr til flere millioner kroner som skipperen opererer med et tastetrykk eller to.
Skrevet av Ernst Olav Blakstad.