• (Copyright)
  • (Copyright)

Kvernhuset på Jøstølen

Kvernhuset og demningen ved Kvennavatnet på Jøstølen.

På 1800-tallet ble det dyrket korn stort sett alle gårder på Jøstølen og ellers på Smøla.
De skar kornet, batt kornbånd og stauret det, det vil si at kornbåndene ble satt på staur for å tørke.
Etter at kornet hadde tørket, brukte en slådd og slo kornet ut av kornbåndene. Slådden var to stokker med tau mellom.
Jeg husker at bestefar min Johannes, fortalte at han måtte opp tidlig om morgenen og slå ut ei våg korn før han gikk på skolen.
Etterpå ble kastemaskina brukt. Maskina ble dratt med håndmakt og her ble kornet skilt fra ”agnet”.

Kvennavatnet som ligger mellom Jøstølen og Klakkavågen, var oppdemt. Ennå i dag kan en se demningen og slusa som en slapp vannet gjennom. Kvernhuset stod nesten nede ved Klakkavågen for å få best mulig fall og kraft av vannet.

Det var viktig at det var mye vann i vatnet før kverninga kunne ta til. Når en først startet opp, gikk kverna nesten døgnet rundt til alle hadde fått malt kornet sitt.
Faren min Nils født i 1884, fortalte hvordan det var å spise graut laget av mel malt ved kverna på Jøstølen. Han husket hvordan busta fra kornet stakk opp gjennom grauten!


Rundt 1900 ble det slutt med kverndriften på Jøstølen. Etter den tid ble kornet sendt til Vågosen eller Linvågen på Tustna for maling.

Ca 1930 fikk vi et moderne trøskeverk. Dette var et samarbeidprosjekt mellom gårdene fra Nelvika til Jøstølen. Alle gårdbrukerne var med under treskinga i bygda. De hjalp hverandre og når de var fredig ble trøskeverket frakta til neste grend.
Som nevnt var dette et moderne trøskeverk. Kornet kom direkte i sekker, agnet og halmen kom hver for seg. Agnet og halmen ble brukt som dyrefor. Vi la halmen rundt agnet. Dette ble kalt en ”volla”.
Volla ble lagt i bløt og inne i eldhuset ble ”volla” kokt i ei stor gryte som vi kalla ”bugrytå”.
Det ble strødd byggmel på volla.
Vannet som volla ble kokt i, ble kalt ”lau”. Både lauet og volla ble gitt til kyrne.
I disse tider ble alt utnyttet og brukt på best mulig måte. Det var ingen ting som gikk til spille. Folket måtte bruke det naturen ga og de lærte seg å utnytte naturkreftene noe som blant annet alle kvernhusene rundt om på Smøla vitner om.

Kilde: Johannes Gjøstøl født 1930

 

 

Share to