10) Telegram - Desembervandring

Telegrammene var i a4 format og med ulike motiver, alt etter årstiden og anledninga. Det var alltid et vakkert bilde øverst, og så skreiv de inn den teksten som var bestilt.  Arket ble brettet dobbelt og lagt i en vinduskonvolutt.  Deretter klede de på seg, gikk opp skolebakken og kom og leverte telegrammet.

Mor syntes det var stor stas å få en slik hilsen via telefonen. Det var gjerne fra onkel Arvid som reiste til sjøs som sendte telegram. Da sukket mor og lot tankene gå til han som var så langt borte.  Han var reisevant og kjente alle verdensdelene. Fremmede havner hun knapt kunne uttale navnet på var han, Arvid lommekjent i. Hun hadde knappest vært utenfor Norges grenser mens han hadde verden i sin hule hånd. Og mellom dem lå det et telegram som fortalte at han tenkte på moren og brydde seg om henne. Mor samlet på telegrammene, hun. De lå i en sirlig bunke i en kommode i stua.

Det lå ikke for henne med store ord. Likevel fornemmet jeg som barn hvor mye hun brydde seg om sønnen, der i en fremmed havn bare på på måten hun tok i mot telegrammet på. Det var høytid over det. Hun var både rørt og stolt over å bli husket på.

I dag er det ingen som sender telegrammer. Vi sender hverandre masse tekstmeldinger på mobil: Om vi er blitt noe særlig flinkere til å fortelle at vi bryr oss om hverandre, nei det tror jeg ikke.

Share to