Fortellingen om 16 år gamle August Severin leder oss til Drammens mørkere sider. August var en flittig gjest på byens sangerbuler, og det gikk så vidt at han mistet kontorjobben sin.
Det var ikke bare August som ble trukket til et utsvevende natteliv med sjampanje og lettkledde sangerinner. Den 6. januar 1869 kom Drammens Tidende med et eksempel på ”hvor meget Sangerbuleuvæsenet har tiltaget i vor By”. En betjent hos en av byens kjøpmenn var satt under tiltale fordi han hadde forsynt seg av kjøpmannens kasse, og brukt pengene på en sangerinne. Silkekjole, gullstas og kontanter hadde hun fått, og han hadde stadig spandert drikkevarer på henne og ”andre saadanne Damer”. Hele 60 spesidaler hadde han tatt, et kjempebeløp tatt i betraktning av at årslønna hans bare var 50 daler. Kjøpmannen hadde forsøkt å sette en stopper for betjentens utsvevende liv, og trodde en stund det gikk bra. Betjenten gikk ”til sengs i ordentlig Tid”, men så viste det seg at han ”senere ud paa Natten stod op og gik paa Rangel”.
I september samme år kunne Drammens Tidende melde om en skipper fra Vestlandet som lette etter sønnen sin som var havnet på galeien etter besøk på byens sangerbuler. Som nok et skrekkeksempel på ”den skamløse Maade hvorpaa disse Sangværter drive deres Trafik”, har de også med historien til en annen ung mann:
”Justitsen er netop i disse Dage beskjæftiget med en ung Mand, der har havt saagodtsom alle Betingelser for at blive et dygtigt Medlem af Samfundet, men som især ved hyppige Besøg paa saadanne Steder lidt efter lidt er bleven demoraliseret og nu er kommen saavidt, at han er kommen ind under Loven”
Den unge mannen er nok August Severin Syvertsen. I retten innrømte August at han ble sparket fra byfogdkontoret for ”utroskap”. Kanskje også han hadde vært langfingret? Ellers virker det som om han hadde funnet en annen utvei for å finansiere sine rangler. Kanskje vanket han rundt i området ved jernbanestasjonen for å vise vei for fremmede som ville oppleve byens natteliv? Til gjengjeld måtte de spandere på ham. Jo mer alkohol, jo mer spandable ble de. Bondefangeri ble dette kalt. Det typiske offer var en godtroende bonde som hadde gjort en god handel i byen, og som ble lokket enten med alkohol eller sex, for så neste morgen å oppdage at han var ranet.
August forteller at han allerede som fjortenåring begynte å vanke på sangerbuler. Hvordan kan det ha seg at mindreårige uten videre fikk servert alkohol på slike steder? En endring i loven om salg av alkohol fra 1845 innskjerpet at det ikke var tillatt å selge alkohol til personer som var beruset. Dette ser ikke ut til å ha forhindret August og hans svirebrødre fra å bli overstadig beruset. Samme lovendring innførte også bøter dersom verten solgte alkohol til barn: ” Ei heller maa han tillade Børn, Tjenestefolk eller Læredrenge at opholde sig hos ham for at nyde saadan Drik, eller til disse udskjænke Noget, under en Bod af 2 Spd”. Ordet ”barn” ble ikke nærmere definert. Hvor gammelt var et barn? Ble konfirmasjonen oppfattet som grensen mellom barn og voksen?