I Hilmar Nøis Rike i Sassen Bay på Svalbard - En villa i isødet

Det er blitt mulighet å komme til Sassen Bay sommerstid. Da reiser du dit med en turarrangør. Spitsbergen Travel, tilbyr tur fra Longyearbyen med båt. Farkosten er en plastbåt, laget for dykkere men som turopperatøren har fått spesialtilpasset til å ta med turister ut til bl annet Sassen Bay. De har fått satt inn seter. Før turen starter opp blir alle iført scooterdresser, tette støvler, hansker og skinnluer. Det er en kald fornøyelse med tur på fjorden, selv om kalenderen reklamerer med sommer. Turen går ut Adventsfjorden, så svinger båten ut i Isfjorden og tøffer forbi fuglefjellet Diabas, hvor det ikke er stor aktivitet nå som ungene er klekket. Rundt båten leker lundefugler, teister og havhestene seg. En og annen sel stikker hodet nysgjerrig opp av vannet for å se hva som foregår. De er snar til å dykke når de ser at det er en båt i farvannet. Turen går videre forbi Tempelfjellet, som kneiser mektig med sine rare formasjoner, før vi dreier inn i Tempelfjorden. Og der, med isbreen Von Post i bauen får jeg øye på Villa Fredheim. Det er sysselmannen som disponerer hytta nå. Den er spesiell, også i Svalbards historie fordi den er så stor og velholdt.

Fangstmannen

I dag kommer vi uten anstrengelser fra Longyearbyen og ut til Sassen Bay. I Hilmar og Helfrids dager foregikk transporten med hundespann inn Adventsdalen. En tur dit var ikke gjort i en håndvending. Det kunne, under gode forhold ta 8 timer. Villa Fredheim var Hilmar Nøis hjem de 38 årene han overvintret på Svalbard.
Sassendalen var en av de beste fangsområdene for rein og rev på hele Svalbard. Navnet Sassen kommer av det nederlagske ordet ”sas” som betyr innløp eller havn. Dette gjør at en kan tenke seg at nederlagske hvalfangere har brukt området fra tidligere tider. Fredheim ble påbegynt i 1924, og det er en av de største fangsstasjonene på Svalbard. Den er inndelt i flere rom, og har to etasjer. Den er ikke representativ som fangsthytte, men var noe eget. At hytta er som den er, kan nok i stor grad komme av at Hilmar hadde kvinner med seg på overvintringene. For andre fangstmenn var det en opplevelse å komme til Fredheim, som var mer et hjem enn en fangststasjon.
Hilmar hadde som andre fangstmenn, mange bistasjoner. Han var ofte ute på jakt i ukevis ad gangen. I løpet av sin karriere har han skutt 300 isbjørner.

Nøis fikk aldri den store fangsten som gjorde han rik. Han ble fanget av friheten, landskapet, plante og dyrelivet på Svalbard. Mye av motivasjonen hans er samlet i setningen:
”Alltid vil jeg huske friheten inne på de store viddene”

Sparsommelig liv for å greie seg en vinter i isødet var utrustningen som følger:

200 kg mel
18 kg margarin
5 kg ris
15 kg havregryn
5 kg smågryn
12 kilo kaffe
½ kg te
5 flasker saft
3 kg svisker
3 kg rosiner
50 kg potet
5 kg tørket potet
diverse krydder
12 bokser kondensert melk
1 kg tørrmelk
15 kg sirup
1 tønne surmelk.(mot skjørbuk)

I tillegg fikk de ferskmat ved fangst, jakt og fiske. I eggtiden var det flust med ærfuglegg. Eldre fangsmenn forteller om eggekaker av bare plommene i eggene, samt litt mel.
Vann fikk de fra kalver etter isbreen. Store flak av blåis, som inneholdt store mengder ferskvann ble dratt inn i fjæra og brukt til vann og vasking. Isen måtte tines i store kasseroller på og ved ovnen.
Drivtømmer måtte samles til brensel for både hovedstasjon og bistasjoner, ettersom det ikke vokser skog på Svalbard.
Her oppe ved Sassen Bay levde og virket Hilmar Nøis. Han var opptatt av bevaring av naturen, og så gleder i de små ting.
Dersom nysgjerrigheten din er pirret og du ønsker å finne frem til mer materiale om fangsmannen, kan du enten ta en tur på Polarmuseumet på Andenes og se på den nye utstillingen om Hilmar Nøis, eller du kan låne boka ”Hilmar Nøis- Storviltjegeren” som kom ut i 1958 og som solgte i 5000 eksemplarer.

Kilde: Villa Fredheim: Hilmar Nøis fangsstasjon og hjem avLeif Johnny Johannesen