• Photo: Bea Bekkelund
    (Copyright)

Lulea mi

Johanne Opseth (1867-1895) fikk dokka Julia da hun var lita jente.

Dokka var bare 20 cm lang, hadde hode av porselen med påsydd kropp og kjole. Bena var imidlertid laget av tre.

Johannes datter Thea arvet dokka da Johanne døde. Thea var da bare to år gammel.

Min mor, Kerste Bekkelund (f. Opseth) fikk dokka av Thea. Hun ble veldig glad i Julia, eller Lulea mi, som hun kalte dokka. Kjolen ble etter hvert veldig slitt fordi Kerste gikk og bar på dokka i armkroken hele tida. Thea ville forsøke å spare dokka for så mye slitasje, og dro på Bygda og kjøpte nytt dokkehode og sydde fin kjole og kropp til henne. Hun ga den nye dokka til Kerste, men denne ble aldri like populær. Nå har dokka fått hedersplass på ei hylle hjemme hos meg.

1 comment

  • Søt historie om Lulea, som må ha vært veldig elsket! Skjønner godt den har hedersplassen nå.

Share to