• (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)

Kaptein Georg Andersen forteller fra seilskutelivet

Seilskuten «Viva» seilte fra Newcastle i Australia den 13. oktober 1913 og anløp Callao i Peru den 7. januar 1914. På seilaset hadde den norske barken mistet både breifokken og en klyver i uvær ved Kapp Håp, og mannskapet ble nødt til å  feire julen til sjøs. Georg Andersen var ung sjømann om bord i seilskuten «Viva» vinteren 1913. Hva som skjedde videre med skipet og besetningen etter at fotografiet ble tatt kan du lese om her i Andersens egne erindringer:

Etter jul 1913 ankom bark «Viva» av Arendal Callao, Peru med kull og koks fra Newcastle, Australia. Lossingen ble utført med kran fra land, og mannskapet måtte ned i lasterommet og skuffe kull og koks opp i de store jerntobbene. I det varme klimaet var det en hard jobb. Det tok nesten 2 måneder med lossing og da vi var ferdige, ble vi liggende 2 måneder på havnen. Vi ventet på at fredningen av Guano-øyene skulle opphøre. De var fredet så lenge egg-klekkingen pågikk. Guano-øyene ligger 25 mil fra Callao, og dit skulle vi for å laste guano. På seilas mot «vår øy» merket vi lukten på en mils avstand, men etter et par dager på land var vi så vant med lukten at vi ikke kjente den.

Guanoen kom i sekker som ble tømt gjennom renner ned i rommene. Arbeidshansker hadde vi ikke den gangen og jeg måtte tilslutt bruke strømper på hendene, for huden gikk av fingrene under arbeidet med å tømme sekkene. Mens vi tok inn denne lasten rodde vi kapteinen to ganger til nærmeste by Ancon. Det var 3 norske mils vei og gjennom kolossale fiskestimer.

Masten knekker

Vi var lastet etter ca. 2 måneder og seilte så for Antwerpen. På vei mot Kapp Horn mistet vi riggen. Da hadde vi vært en måned i sjøen. Vi arbeidet en uke med opprydding og reparasjoner og seilte videre med ett seil på stormasten og tre på formasten. Med denne reduserte riggen kom vi en måned senere inn til Coquimbo, Chile. Der ble skipet kondemnert. Lasten ble tatt om bord i en Tvedestrand-skute. Dette var i august 1914, og den første verdenskrig brøt ut.

 Mens vi lå på havnen i Coquimbo kom fullriggeren «Audny» inn med kull fra Australia. Jeg og fire andre av mannskapet på «Viva» mønstret om bord der. På «Audny» var flere av besetningen fra Hisøy, blant annet Terkel Kristensen og seilmaker Alexandersen. Kullasten ble losset. og vi seilte opp til Caleta Buena, Chile for å laste salpeter. Der var det ikke varer å få i land, og kapteinen besøkte alle skip på havnen for å få kjøpe noe proviant, men han fikk ingenting.

Ferden går hjemover

Vi seilte ut med for lite proviant, men kapteinen lovet å gå inn til Falken-øyene eller Asorene for proviantering. Før jul måtte vi slakte grisen Topsy som hadde vært alles kjæledegge. Men det smakte oss godt likevel. 2.juledag, idet vi rundet Kapp Horn i sterk kuling, blåste forreste mersseil i stykker. Dekkene var nesten under vann, og vi måtte legge broer fra ruff-taket til båtbroen og til poppen, så vi kunne krype ut skylightet når vi løste hverandre av ved roret eller skulle trimme seilene. Vi fikk bent på nytt mersseil og fortsatte seilasen med god, vestlig, frisk vind. Litt kuling og storm var det, men det gikk fint, så da vi passerte Falken-øyene, hadde vi for god vind til å stoppe for proviant. Vi kom for langt nord av Asorene, og det ble heller ikke proviant der. Maten minket stygt, men vi hadde salt sild som vi selv hadde tatt med. Skøyter eller knaller var det eneste brødet vi hadde. De var fulle av insekter og kapteinen satt på bestikk-taket og børstet de av med malerkost. Til måltidet myknet vi knallene opp i kaffe, og da kom nye insekter frem. Men vi måtte spise det vi fikk, og det smakte godt.

Vi seilte nord for Scotland og ned til Danmark i tåkete vær våren 1915 og kom til Århus etter 120 dagers reise, uten stopp for proviant. Kapteinen måtte be den danske losen ved Skagen om å ta med brød om bord. Vi hadde da ingenting igjen. I Århus mønstret vi av og reiste hjem med «Harald Haarfagre» til Kristiansand. Det var rulling og stampesjø, og vi ble alle sjøsyke. Vi var ikke vant med dampskipfart.

Kilder:

Sjøfartsdirektoratet. (u.å.). Norsk Sjøulykkesstatistikk 1911-15.

Andersen, Georg (1976). 'Kaptein Georg Andersen, Sandviken forteller fra seilskutelivet', Hisøy menighetsblad.

Lloyds (1913). Weekly shipping Index 2det Halvaar 1913.

Hertzberg, Anne G. (2007). 'Julefeiring i Stillehavet', Tidsskrift for Den Norske Lægeforening


Fortellingen er basert på en artikkel fra Hisøy Menighetsblad 07.08.1976, og er publisert av Norsk Maritimt Museum med tillatelse fra Hisøy Menighet.

Share to