3) Luggeføre - Adventsstaken

Jeg er ikke så nøye på om lysene er lilla. Det er det mange som er, de må ha lilla ventelys. Lilla er den liturgiske fargen i kirken i advent, og det er ventefargen der. Jeg pleier ofte å ha hvite lys, jeg. Det er også vakkert. Og så brenner jeg ned lysene i adventsstaken mange ganger før det blir jul. De tennes i tur og orden og når vi husker det, sier vi frem versene om det første, det andre, det tredje og det fjerde lyset. Det er ikke hvert år det skjer! Det er søndagsversene, det; De som markerer at enda et lys skal tennes, og at ventetiden er ytterligere nedkortet med en uke.

Det er en vakker skikk å tenne lys i adventstiden. I mitt hus brennes mye lys. Jeg er blitt flinkere til å beskytte mot brann ved at jeg bruker mer telys i lysgrotter enn lange stearinlys. Det er vakkert å sitte i skumringen, i alle de deilige blå timene og være omgitt av dansende stearinlys, med julemusikk på spilleren og et håndarbeide som bare må bli ferdig til jul! Da er det nedroende og staselig å sitte i egne tanker og tenke på den som skal få presangen jeg holder på med. Tenke på hvem det er og hvilken betydning personen har i livet mitt - og så strømmer minnene på; Ting vi har gjort sammen; Ting vi har ledd av, gode opplevelser og triste hendelser. Alt kommer i en salig blanding mens hendene mine jobber. Det er som om gode følelser, tanker og minner overføres til det jeg holder på med. Der, i blåtimen, omgitt av levende lys, sitter jeg og lar tankene reise ut i den uendeligheten som fantasien er. Der finnes verken tid, rom eller begrensinger. Før jeg vet ordet av det har stearinlysene slukket, cd-platen er ferdig og klokken forteller at det er på tide å finne sengen. Hodet pleier da å være merkelig fullt av gode minner som jeg tar med meg videre inn drømmene.

Antall tente adventslys er et konkret bilde på den tiden som er igjen til jul. Ukene flyr veldig fort i akkurat disse adventsukene. Det er avslutninger, forestillinger og andre arrangementer som skal passes inn i en ellers så fullstappet timeplan som i denne tiden inneholder flere andre og uventede hendelser det må settes av tid til. De rolige blåtimene er derfor min velsignelse. Der kan hendene få mitt urolige hjerte til å banke i en annen takt enn det stresset som julen kan innevære med alle ”bør” og ”må”. Adventstakens dansende lys forteller meg at det gjelder å tenke gjennom hva som er viktig og nødvendig for at det skal bli jul. Og for å si det sånn, støvfrie kjøkkenskap står ikke lengre på min liste over ting som må være gjort til jul. Derimot står det julekortskriving og gode tanker til de menneskene jeg regner som mine venner. Kanskje tar jeg telefonen og ringer til en jeg ikke har hørt stemmen til på lenge? Mulighetene er mange, og tiden, den bestemmer vi i stor grad over selv, ikke sant? 

Luggeføre – en samling adventsfortellinger av Beate Heide