1) Luggeføre - Julegrantenning

Selve julegrantenningen pleier å foregå med festivitas og gang rundt juletreet som befinner seg på torget. Butikken pynter seg i juleskrud. Det bugner av gull, glitter og vakre saker i alle vinduer. Det er mye å ønske seg, og mye å bare se på. – det er så mange ting i vår vestlige verden. Så mye kjøpepress.

Over gatene henger det lys. Det er vakkert i advent med ekstra lys som vaier og blafrer i vinden, derfor hilser jeg med glede denne dagen da julegata og julegrana på torget skal være med å lyse opp adventstiden for meg.

Det store juletreet midt på torget står ferdig med utente lys helt til ordføreren eller en annen prominent person har sagt noen ord for dagen Og så kommer det magiske øyeblikket når lysene tennes. Dette er starten på jula for meg. Et orkester er alltid med, og spede toner fra kalde instrumenter leder an i den aller første gangen rundt juletreet. Det er morsomt - men litt trist - å gå der i ring, for jeg opplever at sangkulturen vår holder på smuldre opp. Vi synger simpelthen for lite, så stemmene er rustne og vi er usikre på ordene, alle som en. For en generasjon siden lente vi oss på de eldre ved gangen rundt juletreet. De kunne mer enn et vers av hver julesang, og de verken komlet med versene eller byttet på strofene. Nå er det vi som er de erfarne julesangerne, og vi har ikke gjort leksa vår skikkelig. Ikke kan vi sangene selv, og ikke har vi tatt oss tid til å formidle sangene til barna og barnebarna våre! Vi kommer til å bli en nasjon uten sangtradisjoner om det fortsetter slik!

Generasjonen før oss eide en felles sangskatt. Hva skal vel vi synge når vi ender opp på eldresentrene og hukommelsen svikter oss? Blir det da sanger som: ”Han hadde langt hår” og ”Frøken Johnsen”, eller ”Hey Jude”? Generasjonen før oss eier sangskatten fordi de lærte seg julesangene utenat. Dessuten repeterte de dem ofte, og lenge. Mange ganger hver eneste jul. I dag er det nesten slutt på syngingen. Det er i grunnen litt trist at vi trenger et teksthefte for å komme oss gjennom de vanligste julesangene.

Med eller uten sanghefte, så er det en hyggelig skikk som samler flere generasjoner rundt noe felles. Noe vi kan og skal gjøre i lag. De yngste sosialiseres inn i juletradisjonene ved å delta på julegrantenning; Det er et felles arrangement som krever deltakelse av alle. Det er ingen som står og ser på, det er et arrangement der hver enkelt er delaktig i fellesskapet og hver strupe som synger bidrar i det store koret, akkompagnert av tuba, tromme, klarinett og kornett. Det er en god skikk og det er et hyggelig samlingspunkt, og altså for meg, starten på årets juleståk. 

Luggeføre – en samling adventsfortellinger av Beate Heide