Ulven i historien
Vargen, gråbeinet, skrubben. Kjært barn har mange navn, men også ting som ikke er fullt så kjært slik som ulven. Ulven har vært fryktet og mytologisert siden tidlige tider. Guden Odin hadde to ulver som følgedyr. Fenrisulven, som representerte kaoskreftene i universet bet hånden av selve krigsguden Tyr og skal drepe Odin i verdens undergang, Ragnarok. Ulven ble forbundet med krig og vold, var både fryktet, hatet og beundret. Han var glupsk og alltid sulten derav utrykket skrubbsulten. Noen av de mest fryktede norrøne krigerne var ulvhednene som kledde seg i ulvepels og på lik linje med berserkene, som kledde seg i bjørneskinn, sto de i fremste rekke i striden. I slaget i Hafrsfjord der Harald Hårfagre vant den avgjørende kampen mot sine rivaler heter det at:
Berserker remjet
Der striden raste
Ulvhedner ulte
Og jernvåpen skalv
At mann brukte ulvepels som klær viser også at kampen mot dette rovdyret var en godt etablert praksis allerede for tusen år siden. Med kristningen fikk ulven ett stadig mer demonisert rykte. Ulven var ond og til å fryktes. Fra ”Historia om de nordiska folken” av Olaus Magnus i 1555 er det skrekkhistorier om nærgående ulver. Om vinteren trakk ulven ned mot bebyggelsen, de var spesielt ute etter gravide kvinner. Reisende måtte passe seg for ulveflokkene og trakk gjerne tau og annet etter sledene for å skremme dyra. Mest farlig var varulvene, og det fantes faktisk en del som ble brent på bål mistenkt for å være varulver i middelalderen og tidlige nytid. Kanskje hang minnet om stridsgale menn i ulveskinnsham igjen i folkeminnet her i nord, men varulver er også beskrevet i litteraturen helt tilbake til romertiden.
Jakta på ulven - Ulven som jakter
Det var ikke rart da at ulven måtte tas av dage, og det var nok stolte menn i Jordaslgrenda som kunne innkassere sin belønning.
Ulven tok gjerne hundene på gården, et problem som jegere i ulvestrøk fremdeles kan oppleve. I en historie fra Gravem heter det seg at ulven kom helt inn i gårdstunet etter hunden, men denne flyktet rundt fjøset, der sto det en annen ulv som tok den. Ulven er et flokkdyr og jakter gjerne med list. Så sent som i 1893 var ulven nærgående på Torske på hundejakt, denne gangen resultatløs.
Men så fikk da også ulven igjen med samme mynt. En bonde fra Sunndal forfulgte en gang ulven som hadde tatt ei geit og skal ha sagt ”No fe du smak det sommo som geita mi!” før han skjøt den død. På ei seter i Øverbøgdn gikk setertausa Sigrid til angrep med kjepp mot ulven ropte ”Du slæppe gjeiten min ditt odyr” og fikk ham til å slippe geita
Ulven har til tider vært helt fraværende i distriktet, det var tilgangen på hjort og andre byttedyr som var avgjørende og det er skrevet at før 1718 var det ikke ulv på vestlandet. Når vinteren gjorde det vanskeligere å innhente byttedyrene eller det ble mindre hjort og rein ble ulven nærgående. Da var det om og gjort å ta livet av ulven med alle midler. Både glefser, selvskudd, gift og børser ble brukt. I tillegg tok man i bruk en av de eldste fangstmetodene vi vet om, dyregrava.
Ulvestua
Ei dyregrav for ulv kalles ei ulvestue. Den er som regel dypere og bredere enn dyregraver for hjortevilt og ofte plassert i nærheten av setre og gårder. Veggene ble støttet opp av tømmer eller oppmuret stein som i tillegg til å holde hullet åpent gjorde veggene glatte. I midten av hulle sto en kraftig påle med en plattform på toppen som lå parallelt med bakken. Inn til denne plattformen fra kanten av hullet var det satt fast pinner som holdt oppe et dekke av kvister, jord og gress. For å lokke ulven mot ulvestua gjorde man seg gjerne bruk av et dens yndlingsbytter, en levende hundevalp og for å lage duftspor gjerne en halvstekt katt. Pus var vel gjerne overflødig på gården og måtte bøte livet slik at man ikke sløste med mer verdifullt kjøtt fra andre husdyr. Valpen ble bundet fast på plattformen om natten og så var det bare å vente på at ulven skulle gå i fella.
I dag er det ingen ulvebestand i distriktet. Frykten for ulven er fremdeles ikke borte fra det norske samfunnet. Gamle myter henger igjen og rein og sauehold i utmarka gjør at den de fleste steder ikke er velkommen. 50% av alle dødsfall blant ulven i Norge i dag skyldes antagelig ulovlig jakt.