• (Opphavsrett)

Vonde minner fra Sydspissen fangeleir

På Sydspissen i Tromsø, finner man i dag en gjenværende mur etter Sydspissen fangeleir fra 2. verdenskrig.

I juni 1941 opprettet tyskerne en leir for politiske fanger på Sydspissen, "die Sûdspitze" mellom Lanes og Telegrafbukta i Tromsø. Leiren var så vidt påbegynt da de første fangene rykket inn. Flere av fangene ble arrestert samtidig som Hitlers armeer rykket inn i Sovjetunionen. Som et ledd i sine sikringstiltak i forbindelse med offensiven mot øst gikk okkupasjonsmakten i Norge til massearrestasjon av det som ble sett på som upålitelige elementer i landet.

I Tromsø var det ikke tilstrekkelige fengsels- eller leirplass for alle disse arrestantene. Sydspissen ble i stor grad benyttet som gjennomgangsleir for fanger fra området mellom Kirkenes og Lofoten som skulle videre til Grini eller konsentrasjonsleirer i Tyskland.

Det er mange smertefulle historier knyttet til fangeleiren på Sydspissen, - historier om hard jobbing, lite mat og uverdige straffemetoder. Fangene ble brukt som bygningsarbeidere med arbeidsdager opp i mot 14 timer. Da byggene i leiren var ferdig bygd, ble fangene satt til å bære stein til leirvegen, og en kai som ble bygd i strandkanten innenfor leirområdet. Det fortelles at etter at vinterstormen hadde ødelagt kaia, måtte steinen bæres tilbake til fjæra. Det sies at jødene ble satt til å bære stein i håndbårer, og at vaktene utstyrte seg med sveiper som suste over jødenes hoder.
Hele leiren lå i et myrlendt terreng som hellet sterkt, og  området foran fengselsbrakka og vaktmesterboligen ble fylt opp av stein. Noe av det som opptok fangene var å holde rede på hvor mye stein de hadde båret, og det ble antatt noe sånt som 400 000 kilo stein.


Det beskrives at brakkene som ble bygd hadde en lang gang i midten, og på begge sider var det «kabiner» med trang liggeplass til fire mann med et lite vindu oppe på veggen. De ulike kilder opplyser forskjellige antall på fanger, så man er usikker på hvor mange som var innom dette stedet. Belegget i leiren var 100 – 120 mann, og de aller fleste hadde et kort opphold på stedet. Sydspissen fangeleir fungerte som oppsamlings- og gjennomgangsleir for området nord for Lofoten. Det foreligger opplysninger om at kostholdet på Sydspissen var mangelfullt, og videre er det holdepunkter for å anta at fangebehandlingen rent generelt var dårligere i denne leiren enn i de tilsvarende leirene i Sør- Norge. Vaktene var hensynsløse, spesielt i den første tiden da det mest var unge folk som tok seg av vaktholdet. Leiren, som var en Polizeihäftlingslager under Sipo u. SD i Tromsø, ble flyttet til Krøkebærsletta (Tromsdalen) i november 1942.

Etter krigen ble landssvikerne plassert i leiren i påvente av landssvikoppgjøret. I forfatteren Kjell Fjørtofts bok «Oppgjøret som ikke tok slutt» beskrives det i detaljer om behandlingen av fangene. I boka skildres grusomme historier knyttet til fangebehandlingen. Det vises til at en av fangene måtte sove i ei likkiste med lokket på, og andre avstraffelsesmetoder som trusler om dødsdom, slag og spark


I dag finnes bare denne muren igjen i området der  fangeleiren lå. Denne gjenværende muren vitner om den vonde tida som var et mørkt kapitel i Tromsøs historie. Kulturminnet har en sterk symbolverdi, autensitetsverdi og representerer historiens skyggeside. Historien knyttet til stedet vil etterhvert synliggjøres på skilt i området.
 

Share to