13) Luggeføre - Julebrød med suriner

Når ho mor og ho mamma skulle til med julebrødbakst, var det ikke småtteri som skulle til, for de bakte mange julebrød hver. Da måtte melet stå på benken for å temperere seg, vekta kom frem og smør ble brånet på plata. Melka lunket oppi og så ble litt av den blandingen brukt til å røre ut gjæra. Den var i en liten firkantet klump, og melka måtte ha akkurat rett temperatur slik at ikke gjærsoppen ble ødelagt i stedet for å heve deigen. Konvolutten med kardemomme kom frem, de oppmålte rosinene og sukatene kom også nedi. Og når alt var blandet skulle deigen eltes til den ikke hang fast på kanten av bakstebollen. En skulle ikke arbeide deigen for lenge heller, for da ble stumpen seig!

Så var det å vente mens deigen hevet seg. Når de hadde riktig god tid, lot de den heve to ganger før de slo opp julebrødene. Etter at deigen hadde hevet til dobbelt størrelse, kunne den eltes og så heve på nytt. Det skulle gi ekstra gode julebrød, mente de. De som har greie på gjærbakst kan kjenne på deigen og vet akkurat når den er ferdig. Denne kunnskapen hadde også mine formødre, og når deigen var klar kunne de dele den og forme den til julebrød. Mamma sverget til å steike brødene to og to sammen på steikeplata. Hun brukte ikke legge dem i form. Det var det mange som gjorde - formstekte julebrød var liksom et eget julebrød, det.

Etterpå skulle de inn i ovnen. Passe varm ovn og passe stekt. Når de var kommet så langt, pustet bakerne ut, og tok en kopp kaffe mens de holdt et årvåkent øye med stekeovnsdøra. Her var det om å gjøre å få en vakker brun skorpe, uten å svi den!

Jeg husker ennå lukten av julebrødene når de var kommet ut av ovnen og lå under et linhåndkle på rist på benken. Det luktet høytid, og det luktet jul.

Når det så kom gjester, ble det smurt på hvetebaksten, med salt pålegg som laks, eller kjøttrull og så juleansjos og kokte egg. I tillegg lå det noen med bare smør på; de kunne en ha syltetøy på! I jula skulle alt godt hentes frem, så da kom både de rørte tyttebærene, multesyltetøyet og annet som var sanket og gjemt til jul frem fra de underligste gjemmer.

Og vi unger, vi fikk også være gjester og fikk smake av alle godsakene. Det var noe annet enn hverdagskost, det! Søtt julebrød, både med og uten suriner! 

Luggeføre – en samling adventsfortellinger av Beate Heide