Sjølskotet i Sunndal

Sjølskot mot slang

Høsten 1817 var strekken nådd for kårkallen på Løken. Hågen Eriksen hadde i 1790-åra begynt med fruktavl i det som nå er Leikvinhagen. Han fraktet årlig tre tønner frukt til Kristiansund og når han overlot gården i 1814 til sønnen Endre beholdt han retten til frukthagen som inntektskilde på sine gamle dager. Han var 60 år i 1817 så enda kom han seg vel opp stigen for å plukke. I motsetning til i dag var det ikke fritt fram å plukke frukt på Leikvin, det var inntektskilde for Hågen, men han var likevel ille plaget av slang. Ikke nok med at han mistet verdifull frukt, ødela trærne gjorde de også. Slik gikk det til at Hågen fredlyste hagen på tinget på Sunndalsøra i 1817. For ettertiden var det slik at enhver som stjal fra hagen kunne bare ha seg selv å laste, hagen skulle fra nå av beskyttes med steinkasting og selvskudd! Pøbelen som gikk på slang lå med andre ord tynt an, og steinkasting og selvskudd var vist bare ett av flere virkemidler som Hågen truet med å bruke.
Vi vet ikke om frukttrærne på Leikvin fikk gå i fred av den grunn. Kanskje var det vel akkurat faren ved å bli tatt som gjorde at de mest iherdige gikk på slang. Så fikk det bare våge seg om noen fikk skutt grovsalt etter seg hvis en utløste selvskuddet.

Sjølskotet og bjørnejakta

Det var nok langt mer farlig ammunisjon som ble brukt i sjølskotet på Bjørnhjell og andre steder der det ble brukt til normalt. Rovdyra var ei plage og det var viktig å bli kvitt dem. I denne fangsten var det å drepe dyret på enhver måte som var tilgjengelig. Utover på 1800-tallet var det ikke mange ulver i distriktet lengre, men bjørnen var stadig en trussel og selvskuddet var en populær metode å ta bjørnen akkurat som litt mer moderne selvskudd har blitt brukt mot isbjørn på Svalbard. Selve prinsippet for selvskuddet er enkelt. Et geværløp monteres i en trekasse, en avtrekkermekanisme er forbundet med ett åte som dyret tar for så å utløse skuddet. I moderne selvskudd har det gjerne vært et grovkalibret gevær eller en pistol som ble brukt. I det selvskuddet vi har på Leikvin er derimot hele anretningen laget spesielt for formålet.
Her er tre korte geværløp montert på ei trefjøl. De har vært ladet på gammeldags vis fra munningen. I andre enden har løpene vært forbundet med et tynt metallrør slik at kruttladningen kan gå av samtidig. En hane som skulle slå på en fenghette var forbundet med åtet med ei snor. Kanskje var det akkurat et slikt sjølskot som ble brukt mot frukttyver i Leikvinhagen?