"En steike fin heller"
Borte ved steinen er det ganske vist en heller. Den blir dannet av overhenget fra en enorm steinblokk som har kommet ned fra fjellsiden sammen med noe mindre rasmasse og en stein på samme størrelse som ligger bare få meter lengre oppover dalen. Rundt steinen er det beite og det er tydelig at dyr har brukt den som le av og til. Som i mange hellere er det også her satt fra seg gammelt gårdsutstyr, men ikke mer enn at det godt går an å bevege seg fritt rundt. På det høyeste er helleren ca 2,5 meter, med raskt skrånende tak og omtrentlig 5 meter lang.
Fortidens mennesker lot etter seg spor i helleren
Helleren har vært romsligere tidligere. Bruk og naturens avleiringer har lagt til kanskje en drøy halv meter siden den først ble brukt til ly av mennesker.
Et stikk med prøveboret viser at det har vært tent bål inne i helleren for ”15 cm siden” og en lav voll i framkant vitner om at den har vært såpass mye brukt som boplass at det har bygd seg opp en voll av søppel og avfall fra beboerne i framkant. Mest sannsynlig var det ikke noen som brukte helleren fast, men heller et stoppested for ferdende eller sesongbolig. Den er ikke stor nok til at mange mennesker har brukt den, spesielt ikke over lengre tid. Når den først ble brukt er heller ikke godt å si, men sent i steinalderen kan godt hende. Den ligger solvendt med utsikt til elva som bare renner 100 meter unna og ville nok vært bar for snø tidligere enn mange andre steder så langt opp i Sunndalsdalføret. Siden vi ikke har noen datering eller funn blir det bare gjetning.
Hellere som mystiske steder
Det var ikke bare folk i steinalderen som brukte hellere, man har til alle tider hatt behov for ly. Navnene til hellerne og tradisjoner rundt dem vitner også om at det har vært knyttet mange forestillinger til huler og hellere helt fram til moderne tid som i alle fall har røtter tilbake til jernalderen.
Mange hellere har navn etter smeden, smihelleren, smiuhelleren, smiura etc, andre etter kjemper, jotner og troll. Alt dette vitner om at det var noe mystisk med hellere i folks sinn. Ragnar Orten Lie har skrevet mye om emnet og nevner også tre navn på steder i Sunndal som har tilknytting til denne tradisjonen alle har tilknytting til smitradisjonen.
Gode bevaringsforhold
Arkeologisk sett kan hellere være en gullgruve av viten. Det tørre klimaet bevarer ofte bein og horngjenstander ekstra godt. I mange hellere kan man derfor finne fiskekroker av bein, slik som i en heller jeg var med på utgraving inni i Romsdalen. Der ble det funnet flere kroker og rester etter smivirksomhet, levninger fra to forskjellige tidsepoker. Det har kanskje ikke vært noen smie i helleren ved Ottemsbrua, men det kan være god sjanse for å finne fiskeredskaper fra steinalder/bronsealder. Er man heldig også beina etter fisken de åt i avfallsvollen.
Flere hellere i Sunndal
Ved Dalaosen er det også en stor heller. Den er å finne på øversida av veien rett etter at asfalten tar slutt. Hermetikk vitner om at den ble brukt som ly under anleggstida og rester etter leirduer vitner om enda nyere aktivitet. Her ble det gravd et prøvestikk i 2006 i forbindelse med utgravingene ved Aursjøen omtrent 20 cm nede i bakken var det rester etter aktivitet i yngre steinalder, bein, flint og nøtteskall. Kanskje var det ett leirsted etter at folk hadde gått opp Litjdalen på vei på reinsjakt.