Gravplassen på Eikeland i Meland

Fra jeg var barn av har gravplassen på Eikeland på Holsnøy i Meland kommune hatt en spesiell betydning i min bevissthet. Vi måtte passere gravplassen for å komme til badeplassen og sjøen. Det var alltid litt ekstra skummelt dersom vi skulle nedover om kvelden for da måtte vi passere gravstøttene som sto i mørk silhuett. Det er ingen kirke på Eikeland og vi forsto ikke helt hvorfor det var gravplass der.

Seinere har vi fått vite mer. Nordre Holsnøy hørte til Herdla kommune og soknet til Herdla kirke like frem til den store endringen i kommunestrukturen i Norge på 1960-tallet. Før dette var Herdla den naturlige møteplass og kirkested for folket. Bakgrunnen for gravplassen ligger imidlertid i hendelser fra 2. verdenskrig.

Festung Herdla
3. mai 1940 kom de første tyske soldatene til Herdla. De flate markene på Valen på Herdla skulle bli flyplass, og det skulle opprettes Festung Herdla, med flyhangarer, lager, barakker, kaier, tunneler og en rekke kanonstillinger. Alle som bodde på Herdla, ca 115 mennesker, måtte finne seg andre steder å bo så lenge krigen varte. Også kirken ble del av Festung Herdla, den ble tatt i bruk som lager og hestestall, og i 1942 ble tårn og tak revet og nytt flatt tak lagt på kirken for ikke å skape problem for flytrafikken til og fra flyplassen. Under kirken ble russiske krigsfanger pålagt å grave en rekke tunneler. Tyskernes opphold på Herdla og Festung Herdla førte også til forbud mot å gravlegge de døde på Herdla.

Tyske soldater
Vår far fortalte om to tyskere som var begravd på Eikeland, han pekte ut plassen under to bjørketrær i den inngjerdete gravplassen. Han var født i 1945 og opplevde ikke krigen, men som unggutt opplevde han at det kom noen til gravplassen og gravde opp igjen de to tyske soldatene.

Bakgrunnen for denne litt makabre hendelsen som nok var fryktelig spennende for barna, og som var spennende da den ble gjenfortalt, har jeg funnet av nå i seinere tid. De to tyske soldatene som først ble begravd på Eikeland, ble flyttet til den tyske krigskirkegården i Solheim i Bergen, en av frem krigskirkegården i Norge.
Etter krigen bestemte nemlig den norske regjering at tyske falne gravlagt i Norge skulle samles på noen få krigskirkegårder, anlagt for norsk regning. De nødvendige flyttinger skulle foretas på norsk foranledning, med tysk deltakelse til hjelp med identifisering av de falne. Den norske regjering erklærte at de falne ikke senere ville bli flyttet så fremt ikke offentlige hensyn skulle gjøre dette nødvendig. Den norske regjering forpliktet seg også til å opprettholde, pleie og beskytte de tyske krigsgravene i Norge etter at krigskirkegårdene var ferdigstilt. De tyske krigskirkegårdene i Norge var ferdig og ble åpnet for besøkende i august 1960.

Erstatningskirke
De norske under krigen også et behov for å samles til kirkelig fellesskap, og bedehuset i Rosslandsvågen ble derfor benyttet som kirke under krigsårene. Det var også en del dødsfall under krigen som ellers, og behovet for en gravplass meldte seg. På Eikelend ble det opprettet en kirkegård som erstatning for Herdla kirkegård. De døde fra Askøy og nordre Holsnøy ble gravlagt her. Ved Blomvåg kirke i Øygarden ble det laget gravplass for dem som hørte til Herdla kommune frå dette området av kommunen.

Gravplassen på Eikeland
Gravplassen har gravstøtter med mange og ulike navn som forteller hvor folkene som ligger begravd her kom fra, det er navn som Skjellanger og Bratshaug fra Nordom Fjellet, dvs Nord for Eldsfjellet på Holsnøy, Vikebø, Rossland, Iden og Eikeland fra midt på Holsnøy. Navn som Skråmestø, Berland og Abeddissen vitner om at også folk fra Askøy måtte begrave sine her. Årstallene på steinene viser dødsdatoer med hovedtyngde fra 1942-45. Blant steinene finnes også Signy Ryland f. Hole som er min egen oldemor som døde 44 år gammel i 1944.

Går en og rusler mellom steinene ser på årstall og datoer kan en danne seg inntrykk og fornemme liv og død, glede og sorg. Her er to steiner som er datert i 1950 og 1952, sikkert for at de døde skulle få ligge sammen med sine kjære, som ble begravd her under krigen. En stein har påskriften Elska og sakna. Minne ditt signa. Erling ble bare knapt 15 år. Lille Solveig skal Minnast i kjærleik, hun ble født og døde innen kort tid i 1943. Andre har hatt lange liv med fødselsår tilbake til 1860, og steiner med påskrifter som Kvil i fred og Vi skal møtes hos Gud.

Gravplassen på Eikeland er et minne fra en tid med krig og dramatikk, men også om hverdagsliv med sorg og glede – livets gang.

Kilder:
Herdla kyrkje av Av ERLING VIRKESDAL i heftet Jul på Askøy 2004, digitalt www.mamut.net/askoyjul/jul_2004.pdf
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/tema/kirke/internasjonalt_kirkesamarbeid/krigsgravtjenesten.html?id=445108#_ftn9#_ftn9
Dis gravminneregistrering: http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=pe&id=1950