Samfunnsbygningen
Samfunnsbygningen ble tegnet av arkitekt Gudbrand Øiseth. Det var hovedsakelig lokale krefter som sto for byggearbeidene. Julius Andresen hadde ansvar for grunnarbeidet og murarbeidet tok Johan Hansen seg av. Byggmester Karl Krogstad hadde ansvar for alt trearbeidet i den store bygningen. Da huset sto klar til bruk høsten 1921 hadde det kostet 230.000 kr alt i alt.
Den høytidelige åpningen av fant sted 26.november 1921. En rekke gjester var innbudt til denne begivenheten. Ski mannskor åpnet festen med å synge Ole Olsens ”Fanevakt.” Deretter ble det holdt en rekke taler. Mannskoret bidro også med flere innslag. Gjestene fikk dessuten se en morsom film før kvelden ble avsluttet med dans og moro som varte ut i de små timer.
Skibyens svarte skjørt
Østlandets Blad (4/10-37) beskriver Samfunnsbygningen som ”Skibyens svarte skjørt;” den kunne brukes til det meste. Her fikk flere skoleklasser undervisning, både middelskole, fortsettelsesskole og elever fra overfylte Kontra. En tid hadde benyttet også Follo landbruksskole lokalene før de fikk egen bygning på Finstad. Herredsstyret hadde møter her. Bygningen ble benyttet som rettslokale, øvingslokale for kor og korps, og turnere og skyttere benyttet lokalene til trening. I kjelleren var det folkebad og i 2.etasje var det en stor forsamlingssal. Her ble det arrangert konserter, årsmøter, teater og fester. Salen ble også brukt som gymsal og til kinoforestillinger.
Brannen starter
Rundt kl.19 begynte det å brenne i kinoens maskinrom. Intetanende kinogjengere hadde akkurat satt seg til 2.akt av den amerikanske filmen ”Sangen om skogens folk” med Henry Fonda i hovedrollen. I maskinrommet holdt kinomaskinist Sven Normann på å sveive tilbake filmrullen fra 1.akt. Plutselig antente filmrullen i framviseren. Normann stengte øyeblikkelig det branntette skottet mot kinosalen og løp for å varsle publikum. Da han kom tilbake til maskinrommet hadde flammene spredt seg og slo mot ham idet han åpnet døren. Han kunne ikke gjøre annet enn å stenge døren for å prøve å begrense brannen på den måten.
Publikum forlot rolig salen og uten tilløp til panikk. Brannmannskaper var fort på pletten. Allerede to minutter etter at brannen var varslet, var brannpumpen kjørt ut og plassert ved nærmeste brønn. Denne lå ved Bogers hotell. Det viste seg imidlertid at brønnen var for dyp. Det var hele 10 m ned til vannoverflaten mens pumpa ikke hadde kapasitet til å hente vann dypere enn 8 m. Brannmannskapene måtte da lete etter en annen brønn som kunne brukes. I mellomtiden ble det lagt brannslanger helt opp til maskinrommet i 3.etasje i det brennende huset.
Sluknings- og bergingsarbeider
Brannsjef (og telegrafbestyrer) Aarstad dirigerte brannpumpen til jernbanens store brønn på Solvang. Mens de arbeidet iherdig med dette fikk brannen tid til å spre seg. Brannen trengte seg først ut gjennom utbygget mellom den store og små salen. Inne i bygningen ble det koplet en slange til husets egen vannforsyning som de prøvde å begrense brannen mest mulig med, men trykket var for dårlig så slukkingsforsøket måtte oppgis.
Det ble etter hvert tydelig at man måtte prøve å redde det som reddes kunne. Kinomaskinist Sven Normann var også vaktmester i bygningen. Han hadde leilighet oppe i 3.etasje. Det lyktes modige hjelpere å redde ut litt fra hans leilighet før røyken ble så intens at det ikke lot seg gjøre å oppholde seg der oppe lenger.
Flere av de unge i Skibyen gikk iherdig inn for redningsaksjonen og man klarte å redde ut en del av inventaret fra 1. og 2.etasje. Blant tingene som ble berget var et innrammet foto av kongeparet, Ski Turn og Idrettsforenings diplomer, en del bøker fra biblioteket, middelskolens fane og en del pulter.
Oppe i 3.etasje sto Sven Normann med brannvesenets slange og ventet på at vannet skulle settes på. Han sto der til det også begynte å brenne bak ham. Da var det på tide å komme seg unna.
Flammene begynte å trenge gjennom taket flere steder. Takstein løsnet og falt i bakken flere steder og det begynte å bli farlig å oppholde seg i nærheten av den brennende bygningen. Det ble tydelig for de fleste at bygningen ikke lenger var mulig å berge.
Hotellet i fare
Ikke langt unna Samfunnsbygningen lå hotellet og varmen fra den intense brannen førte til branntilløp der også. Blikkenslager Johansen klatret opp på hotelltaket. En hel rekke unge hjelpere langet vann til ham mens han balanserte på mønet og tømte vann på de stedene der gnistene slo ned. Fire ganger ble hotellet antent, men takket være innsatsen fra de frivillige ble branntilløpene slukket.
Også de andre bygningene i nærheten ble truet av flammene og beboerne begynte å redde ut det de kunne.
I mellomtiden hadde brannmannskapene fått koplet seg til vannforsyningen ved jernbanen, men på dette tidspunktet var det nytteløst å prøve på å slokke brannen i Samfunnsbygningen. Vannstrålene ble i stedet rettet mot hotellet som lå mest utsatt til.
Siste akt
Klokka 20, en time etter at brannen startet, falt vestveggen. Etter dette raste bygningen sammen på alle kanter. Noen kjemikalier til undervisningsbruk antente og skapte små eksplosjoner.
Folk fra områdene rundt hadde blitt oppmerksomme på hendelsen og strømmet til for å bivåne dramaet. Det ble lange bilkøer langs veiene inn til Ski. Østlandets Blad anslo folkemengden til rundt 4000 personer.
I løpet av et par timer var Samfunnsbygningen brent ned til grunnen. Alt som var igjen var grunnmuren og en stor askehaug. Rundt den utbrente ruinen lå det en rekke gjenstander som var blitt reddet ut før flammene bredte seg. Skadeomfanget ble anslått til rundt 250.000 kr.
Det meste av inventaret gikk tapt. Flere lag og foreninger mistet mye av sitt utstyr. De som bodde i huset, vaktmesteren og hans tjenestepike, mistet det meste av sine eiendeler. Men oppi alt dette triste må det likevel ha vært en trøst at ingen liv gikk tapt i denne dramatiske brannen.
Det verserte en stund planer om å gjenreise bygget, men disse ble aldri realiserte. Stedet der Samfunnsbygningen lå, er i dag en del av Ski torg.