Mine foreldre snakket ofte om krigen. I grunnen helt naturlig siden de hadde levd og bodd her i byen de årene Norge hadde vært okkupert av tyskerten. Selv var jeg født noen år etter den krigen. Men i min oppvekst hadde vi nærhet av Den Kalde Krigen. Jeg er ikke sikker på om begrepet kald krig var innarbeidet til daglig bruk, men der var hendelser og episoder i min oppvekst som rystet oss betraktelig her oppe i en liten kald avkrok i utkanten av verden.
Det hadde vært relativt vanskelig å forstå fiendebildet i oppveksten. Men da en nådde tenårene begynte man å forstå hvem som var de slemme. Tyskerne som i alle sammenhenger ble omtalt særdeles lite flatterende hadde gått fra å være slemme til å være snille. Russerne som hadde vært med å befri oss fra tyskerne var nå gått fra å være venner til å bli fiender. Mens engelskmennene og amerikanerne hadde alltid vært snille og var fortsatt venner. Det er faktisk nesten slik fremdeles i dag bortsett fra at jeg ikke er helt sikker på om det med amerikanerne holder vann. Dertil kommer at vi i dag har fått tilført en del nye dimensjoner av religiøs og etnisk art. Den gang da var det heldigvis litt lettere å forstå da det hele var en enkel øst/vest konfrontasjon.
Her i vår hjemby kom storkonfliktene oss kanskje litt for nært innpå livet. Slik som jeg bodde i Den Katolske Bydel var jo flyplassen bokstavelig talt nærmeste nabo. Og ikke en hvilken som helst liten fjertflyplass som huset kun propelldrevne passasjerfly. Nei vi hadde flere jagerflyskvadroner, helikoptre og et meget potent luftvernartilleri. Alt på en skikkelig Natoflyplass bygget og drevet av Atlanterhavsalliansens pengemidler for å avskrekke det som måtte komme av trusler fra øst og Warszawapakten. Bodø flystasjon ble derfor fort en av de viktigste militærbasene i hele Nordvest-Europa. Og denne strategisk viktige basen var plassert idyllisk midt i en liten Nordnorsk administrasjonsby som midt på 60-tallet hadde en populasjon på knappe 14 000 innbyggere.
For å understreke hvor sentralt flyplassen i vår hjemby ligger i forhold til sentrum har jeg i alle år brukt følgende bilde:
Bodø flyplass var den absolutt siste flyplass i verden som fikk bussforbindelse til selve byen. Denne bussforbindelse kom ved at man etter cirka 30 år fant ut at man kunne flytte byens gamle bybussrute noen hundre meter mot øst. Før den tid var all trafikk mellom flyplass og byen kun ivaretatt av Drosjer, privatbiler eller pr. egne bein. Bodø er faktisk den eneste plassen på vår jord hvor det er rusleavstand mellom flyterminalen og byens hovedgate.
Og denne beskrivelsen er faktisk ikke en Eidesk overdrivelse.
”Historier fra den kalde krigen” er et innsamlingsprosjekt igangsatt av Norsk Luftfartsmuseum og et ledd i arbeidet med en utstilling om perioden fra 1945 til 1990.