Filosofisk/Politiske Refleksjoner.
Kronikk.
Av Peter St. Lindholm
”Om DemoKrati”.En Overgangsperiode:
Demokrati kan derfor se ut til å ha vært en optimal styringsform i en overgangsperiode--Til Nå! -Sovner vi derimot i denne formen kommer verden til å se sin selvdestruksjon i demokratiets navn. Derfor må helt nye styringsformer oppfinnes. Den politikken som den demokratiske verden idag fører må byttes ut; sakte men sikkert: De barn og unge som vokser opp idag må utvikle sine egne systemer, sine egne styringsformer; utvikle sine egne politiske genier. Starte sine egne institusjoner for utvikling av "Brains" :-hjernekapasitet som synkroniseres til den problematikk som den ultimate framtid har å by på. Dette burde naturligvis ha vært gjordt i forrigårs!
Elite: Et Fyord:
I vårt demokrati har elite blitt et fyord og elitære virksomheter lovlyst og må utvikle seg som "femtekolonne*". Den lokale og globale problematikk skriker etter en elite. For å kunne løse
de framtidens dilemma som banker på vår dør som en direkte følge av demokratiets iboende grådighet og resurssløseri: Slutt på Olja; hva gjør vi da…? Blir pressa et skritt eller to tilbake. Tibake til hva-?
Kanskje bedre å, frivillig, ta det steget tilbake- i fortid- nå, -for å dempe sjokket. Ta konsekvensene av alternativ livsførsel.
Hei! Hørte du ikke hva jeg sa: Tilbake til HVA!!?? Tilbake til naturen. Den Hellige Olje Forlater Oss. Kan du tenke deg det. Sakte men sikker i begynnelsen, de første ti… åsså akselerer det. Om du klarer å tenke deg konsekvensene av det er du en av de som kan redde verden, men vi klarer det sannsynligvis ikke allene du og jeg. Vi må gjøre noe ”ulovlig”: Vi må danne oss en privat, personlig og- i begynnelsen, ganske så hemmelig: Vår Personlige lille, stadig, voksende Elite.
Det er merkbart at de eneste former for elite som åpenbart aksepteres i demokratiet er: Elitesoldater som aktiviseres av militær etteretning. Eliteidrett aktivisert av
Kongehuset, nasjonalisme og patriotisme. Eliteagenter aktiviseres av ordensmakten.
”Å Gjenopprette Demokratiet”
Gjennom 1900-tallet har alle politiske partier og organisationer, bortset fra fascismen og noen politiske bevegelser i det sentrale Europa i mellemkrigstiden, villet pynte seg med ordet ”demokrati”. Alle hevder så å si å kjempe for demokratiet, kriger har blitt utkjempet i demokratiets navn, og det er blitt brukt til å retferdiggjøre vidt forskellige styreformer og politiske programmer. Kommunistiske land som Sovjetunionen og Kina beskrev sine land som demokratiske, liksom USA og de vesteuropeiske land har. Selv militære kup rundt om i verden har blitt begrunnet med; at formålet var "å genoprette demokratiet".
Demokratiet som ”Hellig Ku”
Den som i den vestlige verden, av samfunnsegasjerte grunner, kritiserer demokratiet i skrift og tale; opproper umiddelbart misstanke om anarki, diktaturisme og facisme eller det som verre er. Skulle man ta opp temaet i hyggelig selskap, er man umiddelbart sikret et tidlig sortire. Som Indias Hellige Ku har demokratiet, som begrep, etablert seg som ”udiskutabelt”.
Refleksjoner:
Slik jeg nå ser det; foreligger det ingen gode alternativer til demokratiet ennå. Om folket frarøves sin medbestemmelsesrett og sitt medansvar, selv om denne rett og ansvar er et pro forma, så vil dette kunne få betydelige negative sosiale. konsekvenser. Her er det heller spørsmålet om hvordan demokratiet kan utdypes og videreutvikles, som er aktuellt, og hvordan utdanningsinstitusjoner og media kan bidra til å gi den jevne velger et stadig bedre grunnlag til å forvalte sitt medansvar. . En videreutvikling av demokratiet?: Et "PolyDemokrati”,” MonoDemokrati”, ”AnarkoDemokrati ”, ”ElitærDemokrati”….Forslag…?
Eller ta total avstand; som var artikkelens egentlige utgangspunkt. Være innovative, visjonære og skape en fremtidens politikk som er mer human, mer ”demo”, mer rettferdig. Vi kan jo ikke bare sitte på ræva å se vår art utradere seg selv sånn uten videre: I demokratiets navn.
Håpet Obama:
Så har den amerikanske drøm gått i oppfyldelse. En innvandrer dessident og farvet har nå satt hele det amerikanske folk og stor deler av verdens i spent forventning. Demokratiet har fått sin store leder, "en verdens frelser”. Med kennedyansk politisk didaktikk og verbal taktikk, og King´s, nærmest, religiøse semantikk har han med innsamlede midler på verdensbasis og hollywoodsk regi, tatt grepet om amerikansk politikk, og verdens fokus.
: ”In The White House” som den første farvede president i den amerikanske historie. Washington-nerden Joe Biden som visepresident. Resten av kabinettet tilsattes i de dager. Hva behager? En forsvarsminister fra republikanerne!: Fra Bush-administrasjonen? Smart Biden/Obama, så får man innblikk i motstandsreir. Finansminister Timothy Geithner og Clintons mann Lawrence H. Summers som overleverte Bill et plussbusjett, som sjef for National Economic Counsil og verdens børser fikk opptur.
Hva ventet man seg så av den nye regjeringen, hva ble dens første prioriteringer? Nedleggelse av Quantanamo, ta fatt i den torpederte amerikanske økonomi som har fått resten av verdens valuttaer ”på tilt”; var jo naturligvis prioritert, og den militære nedtrappingen av Irak: To sider av samme sak
I taler til media nevntes ikke Irak over hodet med en stavelse, men ”Vi skal få orden på de økonomiske forholdene på både Wall Street og Main Street” og ”få tilbake 2,5 millioner arbeidsplasser, på plass”, sa den velredigerte Obama, til verdens medier.
For oss gjenstår det å se om denne ”American Dream” fra demokammeratene(demokratene), er en virkelig ”frelser i nye politiske klær”, eller en dialektisk taktiker som kun lener seg tilbake og nyter sin ”sittestilling” i to perioder som de fleste politiker har for vane. ”Håpet Obama” kan vise seg å bli demokratiets siste skanse: Om han overlever den amerikanske Coltjustice; vi ser, leser, lytter, håper og ber.
Tilbake til Europa
Her i europa har politisk indoktrinasjon med dialektisk retorikk stort sett vært bannlyst siden Gøbbels og Hitler. De fleste europeiske, politiske, ledere har tatt avstand fra denne formen for massehypnose. Våre siste karmapolitiske ”hypnotisører” var Martin Tranmele og Einar Gerhardsen.
Dessverre kan verden pr. idag ikke fri seg fra hypnotisk, verbal indoktrinasjon. USA står fram som den fremste eksponent for dette taktikkeri. I dette landet lar massene seg villig indoktrinere med veltalenhet og folk lar seg villig ”hypnotisere” av de oljede tungers magi. Dette er gøbbelsmetodikk, som både Martin Luther King, JFK og Bill Clinton, mestret og som Obama mestrer til det fullkomne. Han kan sees på som et konsentrat av de tidligere nevnte "mestere". Herfra kan man vente hva som helst, det er derfor jeg spent venter på Nytt Fra Amerika.
Vi Runder I Løpet Av Dette År(2011) 7. Milliarder Individer Globalt.
Og vi øker med ca. 80 millioner pr. År! Et antall som tilsvarer hele tysklands befolkning
Befolkningseksplosjonen, som vi nå er iferd med å toppe, krever optimal administrasjon, planlegging, økonomisk og politisk styring. Demokratiet gir oss ikke dette i en tid der sikker styring er et must. Jeg brenner etter en innovativ løsning. Det er derfor jeg "øver meg" i politisk/filosofiske skriblerier og plager mine venner derved.
Å formulere et alternativ til demokrati kan, for meg, virker som en utopisk oppgave. Det er
derfor jeg appellerer til den kommende generasjon; barn og unge: Legg deres lyse hoder ”i
bløt”og ta dette på alvor.
PS: Under ”Kullalderen” fordoblet vi oss fra ca. 1,5 m.ard til ca tre. Under ”Oljealderen”
har vi doblet oss nok en gang til ca. 6,5 milliarder individer. Bioalderen som vi nå er iferd med å etablere kommer forhåpentligvis til å stabilisere tilveksten av munner å mette og finne alternative kalorikilder, drivstoffer til industri og transport.
*: Bak fiendens linjer.
Dokumentaren: ”The Oilcrash” som er produsert av det Sweitziske LavaTv er en glimrende
Film som illustrerer deler av denne kronikk utmerket: Har komme på DVD også i Norge (Scandinavia) traileren foreligger og kan sees på den følgende site:
www.oilcrashmovie.com
Winston Churchill: Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene.
Demokratiet var utmerket de vi var små.
Demokrati er en utmerket styreform, men - ja, for det er et veldig stort MEN her: vår type "demokrati" fungerer bare når alle innbyggerne er aktive, engasjerte, opplyste og villige til å ta ansvar, ta sin del av byrdene, altså i mindre nasjonsenheter. I større enheter gis korrupsjon
grådighet, maktbegjær og partiaristokrati for store vekstmuligheter. Vi runder fem mill. Om ikke lenge. Selv Norge er nå for folkerikt til å være et godt fungerende demokrati
I den vestlige verden idag - de land vi liker å kalle demokratier - er det bare ETT eneste land som er i nærheten av å fungere som noenlunde ekte demokrati: Sveits.
(I alle andre land som kaller seg demokratiske er det ikke demokrati man utøver - men Parti-Aristokrati i en eller annen form). Her i landet får vi hvert fjerde år være med og stemme på det partiet vi liker best - eller som vi alltid har stemt på og fortsatt vanestemmer på.
Men vi har overhode ingen innvirkning på hvem det partiet stiller opp som kandidater. Og når disse kandidatene har kommer i storting og regjering, foretar de seg ting over hodet på oss uten å konsultere hverken deg eller meg: Dette er megamye ”krati” og minilite ”demo”.
Men det er ett vesentlig poeng her: Et ekte demokrati kan, som nevnt, kun fungere optimalt hvis alle medlemmene kjenner hverandre og vet hverandres spesifikke kvalifikasjoner. I store land er dette en umulighet selv med ”Big Brother´s” alskens digitale teknikk. Derfor har det oppstått organisasjoner med særinteresser for å fremme sine interesser, stille opp lister med sine egne kandidater og søke støtte for å kjøre sitt eget løp, for ikke å nevne profittsøkende lobbyister og grå eminenser. Ikke nødvendigvis til beste for oss alle, men ihvertfall til beste for seg selv og sine oppdragsgivere. Det fungerer noenlunde så lenge befolkningen er opplyst og klok nok til å la være å stemme inn misforståtte idealister og rabiate ekstremister. Hitler-Tyskland viste med all mulig tydelighet hva sånt kan føre til.
Er Sveitsermodellen noe for Norden?
Dette med Sveits er viktig og ganske spesiellt for Norge, for det viser hvordan et middels stort demokrati kan fungere optimalt. I Sveits avgjøres alle større saker med folkeavstemning. ”Die Stimmbürger” får stemme over saken og dermed si sin mening. Om dette også gjelder utenrikspolitikken, vites i skrivende stund ikke, men her kjører Sveits en meget striks nøytralitetslinje og vil ikke bli innblandet i hverken det ene eller det andre og slett ikke i EU.
Dette er jo forståelig, med den geografiske posisjonen landet har, gjør at EU er pent nødt til å komme overens med dem og rette seg etter de krav sveitserne stiller m.h.t. alle felles spørsmål og ikke minst transittrafikken gjennom landet.
Videre er den sveitsiske regjeringen sammensatt av folk fra alle landets politiske partier og disse klarer å trekke lasset sammen, istedenfor å trekke i hver sin retning, slik som det er i de fleste andre land og spesielt i norden. Dette Allpartisystemet burde passe Norge som ”hånd i hanske”
Sveits er velorganisert etter et kantonisystem, økonomisk sterkt og uavhengig.
Norge er i en litt annen situasjon, det er kun våre store besittelser av olje og gass som gjør at vi har noe å forhandle med. Ellers er vi i utkanten - både økonomisk og politisk. Det viser da også tydelig igjen på måten EU kjører sine krav igjennom under dekke av EØS-avtalen, uten å ta det aller minste hensyn til Norges situasjon og Norges krav.
Hvis nå Island søker - og får - EU-medlemskap, kommer EØS til å være død - kun Norge og Liechtenstein som to ensomme små matesløse svaner. Ikke engang en treenighet å forholde
seg til.
PS: I anledning av det norske kommunevalg(2011) og i etterkant av Norge´s største massemord og terroraksjon er det at politikenerne generelt og statsministeren spesielt riktig "bader" seg i ordet demokrati. Det er som om de frotser i det. Hver setning i alle partiets munner "synger" de ut denne søte og uangripelige BLØFF: Demokrati. FOLKESTYRE, vel vitende at når DU har stemt får du aldrig "snøret i bånn" aldrig mer får DU anledning til å bestemme noe som helst. Alle avgjørelser blir tatt langt over DITT hode. Langt bak din rygg og ofte også uten at du engang får vite hverken når,hvor og hva som blir besluttet. "Jaggu Sa Jeg Smør; Demokrati du liksom. TENK.
mediamannen@gmail.com