Byggingen av Peisestua ble støttet økonomisk av Kristiansands samlag for brændevinshandel, Kristiansands sparebank og Legatet for byens vel. Turistforeningen fikk også tillatelse til å bygge veier til Peisestua og en brygge ved sjøen nedenfor. Den gang var det kun en svingbro over til Odderøya og folk måtte kjøres med ferge fra Gravane. Peisestua lå i vakker furuskog med utsikt til havna og fjorden og ble raskt et populært utfartssted for byens befolkning. Det ble åpnet restaurant og arrangert dans og konserter.
Dette var i Turistforeningens tidlige år og på denne tiden var en del av kjernevirksomheten å fremme friluftsaktivitet i Kristiansand og byens nærområder. Men restaurantdrift og konserter var likevel ”saa i periferien av Turistforeningens arbeid” at de i 1919 bestemte seg for å selge bygningen for å få ”midler til at kaste sig over arbeider som er mer overensstemmende med foreningens opgave”. Peisestua hadde da allerede en tid vært utleid til hotelleier Chr. Skibsrud som sto ansvarlig for den daglige driften.
Turistforeningen ønsket primært å selge Peisestua til kommunen og 17. juni 1919 vedtok bystyret å kjøpe bygningen for 6000 kroner. Hotelleier Skibsrud fortsatte imidlertid å leie Peisestua og avholdt blant annet mange konserter på stedet. Spesielt var konserter med Kristiansand janitsjarorkester populære. Sommeren 1921 var inngangspengene til konsertene på Odderøya 75 øre for voksne og 25 øre for barn.
Tidlig på 1920-tallet ble området rundt Peisestua preget av mye fyll og bråk. Folk kom både til fots og med båt og hadde ofte med seg medbrakt drikke. Det ble også konsumert mye alkohol av gjestene på restauranten og betjeningen var lemfeldig med åpnings- og lukketidene. I tillegg forekom det at ”utlændinger færdes paa Peisestuen”, noe som ikke var tillatt siden Odderøya var militært område. Kommandanten på Kristiansand festning klaget flere ganger på bråket og forlangte at politiet skulle overta kontrollen med stedet.
Uroen var betydelig mindre i årene som fulgte. Frk Ingeborg Olsen ble i 1929 ny leietaker og med henne fikk Peisestua en omfattende ansiktsløftning. Bygningen var nå over tretti år gammel og begynte å komme i dårlig forfatning. Det ble satt inn ny isolasjon og taket ble skiftet. Verandaen ble innkledd i glass og en del vinduer og dører ble byttet ut.
I 1933 overtok Sofie Henriksen leieforholdet på Peisestua. Hun bodde i Gravane og hadde tidligere arbeidet på Ernst hotell. Frk. Henriksen fortsatte driften av Peisestua med stort engasjement. Blant annet valgte hun å bygge gjerde rundt danseplattingen slik at det ble ulike priser om sommerkveldene, avhengig av om folk ville på restauranten og spise eller om de ville ut å danse.
Andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, og allerede 12. september meddelte kommandanten på Kristiansand festning at ”leie av Peisstuen er bortfalt”. Forsvaret hadde nå selv behov for bygningen og rekvirerte området av kommunen. Sofie Henriksens
restaurantdrift opphørte og i mars 1940 ble bygget tatt i bruk som militært sykehus. Noen uker senere kom krigen til Norge og okkupasjonsmakten overtok kontrollen over hele Odderøya.
Peisestua ble revet på begynnelsen av 1970-tallet og i dag står bare deler av grunnmuren igjen.