Bestikket
I mange år har ”Lady Palmerston”s serveringsbestikk vært bortgjemt for alle og enhver. Ikke vet jeg hvilket årstall bestikket ble vår families eie, men omkring slutten av 1980-tallet ble det bestemt at bestikket skulle ha en bedre tilværelse enn det hadde hatt i mangfoldige år. Det skulle frem i lyset til alles beskuelse, og nå har det hengt på veggen over 20 år, i nærheten av flere klenodium som har forbindelse med ”Lady Palmerston”. Bestikket består av en suppeskje i sølvplett og et fiskebestikk bestående av en gaffel og en spade av sølvplett. Fiskebestikket er fra Østen med inngravert siv, blomst og fisk i typiske kinesiske former.
”Lady Palmerston”
”Lady Palmerston” var en flott dame, bygget i jern i 1864 i Greenock, Skottland. Hun hadde fine dimensjoner: 219,4 – 34,4 og 22,5 fot. Byggmesteren var R. Steele & Co. i Greenock, og rederen Fernworth & Co. i Liverpool. Farten var for det meste mellom Liverpool og India inntil 1873.
Mellom 1873 og 1889 er farten ukjent, men i 1889 ble J. Edgar & Co, Liverpool ny eier og ”Lady Palmerston” ble nedrigget til bark. I 1898 ble den innkjøpt til Kristiansand og ført av kaptein Nils Guntjof Johansen på sin første tur. Turen gikk fra Cape Town – Newcastle (New South Wales) – Panama – Costa Rico og Bremen.
Morfar blir kaptein om bord
I Bremen overtok Johan Olsen førerposten, men han døde på vestkysten, og skipet førtes videre til Europa av styrmannen om bord. I 1902 overtok min morfar, Ragnvald Emil Johanssen, førerposten og førte "Lady Palmerston" til 1908. Da ble hun solgt til Adelaide Steamship Co. og ble benyttet som kullholk.
Så i 1934 ble den avrigget, alt løst ble tatt i land og skipet ble tauet ut til sjøs for å være skyteskive for marinefartøyene ”Australia” og ”Canberra”. Hun ble til slutt senket utenfor Cape Hart, Kangaroo Island. Hun ble 70 år gammel.
Mens min morfar var fører av ”Lady Palmerston” i 1904, kom min mormor og deres første barn om bord i Antwerpen for å være med på turen. De seilte den 17. november til Ship Island for å laste trelast til Rio de Janeiro. Turen var stormfull til å begynne med, men gikk bra etter hvert. Med 945,840 cff om bord, seilte de videre den 26. mars 1905 til Rio. Frakten var elendig så det var en trist tid å seile i. Den 2. juni var de fremme i Rio.
Mor blir født om bord
Mens de lå og losset lasten på Rio havn, St. Hans dagen 1905, ble deres andre datter, min mor, født om bord! Min morfar ville så inderlig at mormor skulle på et fødehjem, hvilket hun så nødig ville. Kl. 4 om morgenen måtte han sende båtmannskapet i land og få tak i jordmora. Alt gikk greit og om formiddagen gikk alle flagg til topps. De andre skipene som lå der, flagget også.
Det var ikke så greit for morfar å gå fra, så han ble om bord til han kunne komme til konsulatet. Generalkonsul Bolstad spurte om han hadde anmeldt barnet til myndighetene. Det hadde han selvsagt ikke. Generalkonsulen ble med til departementet og morfar ble ilagt lovens mildeste straff, 5 Milréis og fikk et sertifikat på at min mor tilhørte det og det pretoria i Rio og var hvit av farge! Hun ble døpt om bord av en tysk prest og generalkonsul Bolstad var blant fadderne. (Milréis = tusen réis. I 1942 ble det erstattet med cruzeiro).
Min mors sertifikat, som er håndskrevet, henger den dag i dag på veggen i en ramme med glass på begge sider. Da morfar var 80 år, begynte han å male skutebilder. Og selvsagt ble ”Lady Palmerston” malt flere ganger til glede for min mor og meg. En gang i tiden hørte jeg at et skylight med frostet glass og "Lady Palmerston" inngravert, var på et museum i Adelaide, Australia
_______________________________________________________________
Fortellingen er et bidrag til DIS-Norges konkurranse om digitale familiehistorier. Øverst til høyre på siden vil du finne en lenke til mer informasjon.