På leting etter graven til Embrik Strand i Riga

Embrik Strand utdannet seg til zoolog ved universitetet i Oslo og arbeidet deretter som konservator ved Zoologisk museum. Han hadde insekter og edderkopper som spesialfelt. I 1903 fikk han en stilling som insektforsker i Tyskland og skaffet seg etter hvert et navn som en dyktig fagmann på området. Han deltok i ekspedisjoner bl.a. til Afrika og Sør-Amerika og skrev et stort antall vitenskapelige artikler. I 1923 ble han utnevnt til professor i zoologi ved universitet i Riga i Latvia.

Felles aner
I arbeidet med egen slektsforskning oppdaget jeg at Embrik og jeg har felles forfedre i Eilev Knutson Strand Bakken, født 1746, og Astri Mikkelsdatter Underberget, født 1750. Embrik var altså en slektning, og denne graven ville jeg finne..

Paul Breiehagen fra Ål hadde for en del år siden besøkt graven i Riga ved hjelp av en guide, dette hadde jeg lest om i en avisartikkel. Jeg dro til Riga sammen med min mann, og hadde på forhånd orientert meg litt om hvor Meza kirkegård lå.

Skogskirkegården var enormt stor
Det viste seg at det slett ikke var noen enkel oppgave å finne fram på denne enorme skogskirkegården. Vi fant først et administrasjonsbygg. De to ansatte damene på dette kontoret hadde ikke språkkunnskaper ut over det latviske. Etter hvert klarte vi å kommunisere noe, og vi hadde heldigvis med oss Breiehagens avisartikkel med bilde av graven. De fant til slutt frem til navnet Strand i et oversiktsregister. Det var litt problematisk fordi de hadde stavet etternavnet hans med m, altså Stramd. Vi fikk med oss en utskrift som dokumenterte at han var begravet på det svenske området, men Embrik Strand var jo nordmann! 

Så var det da å finne det området. 

Vi fikk en slags forklaring på hvor vi skulle gå for å finne neste bygg, som var hovedkontoret for drift av kirkegården. Meza kirkegård lå i en skog med mange imponerende gravstøtter - og det må ha vært titusener av graver på området.

Hvordan skulle vi greie å komme til bunns i dette?
Vi kom til slutt frem til det rette stedet hvor vi igjen hadde problemer med kontorpersonalet på grunn av språket. De tilkalte en kirkegårdsbetjent, som viste seg å ha mye detaljkunnskaper, og som og kunne en del engelsk. Ganske fort ble vi ledet til ”den svenske kirkegård-avdelingen”.

Her fant vi endelig graven i en skråning på to nivåer inne i skogen. Embrik Strands siste hvilested hadde fått sin plass på øverste nivå! 

Det var for øvrig en svensk kirke i Malmø som donerte midler for å holde området ved like. 

Jeg la ned en rose foran støtten. Dagen ble foreviget med film og bilder. Målet for vår søken var nådd - og det hadde vært en meget interessant dag.

Paul Breiehagens bok om Embrik Strand
Paul Breiehagen har skrevet en bok om Embrik fra Ål og hans interessante liv - og den er vel verd å lese. Det var et voldsomt sprang rent menneskelig å komme fra en liten gård ved Strandafjorden i Ål, og derfra ut til de største lærestedene i Europa. Det kan nevnes at mer enn 300 dyrearter har fått arts- eller variantnavn etter Embrik Strand. 15 ulike dyreslekter er også oppkalt etter ham.

__________________________________________________________________

Denne fortellingen er et bidrag til DIS-Norges konkurranse om digitale familiehistorier. Lenke til mer informasjon om dette øverst i høyre spalte.