Gravminner
Gravrøyser og hauger var i bruk i over 3000 år, før de for ca. 1000 år siden gikk ut av bruk med innføringen av kristendommen. Gravminnene var for det meste runde hauger og røyser, men mange andre former for markeringer var også i bruk. Blant de mer sjeldne typene gravminner er de stjerneforma.
Stjerneforma gravminner / Trekantanlegg.
Trekanta gravanlegg deles inn i tre typer. Triangler, treodder og stjerneforma anlegg.
Trianglene er som navnet sier en likesidet trekant.
Treoddene ligner på de stjerneforma, men langsidene kurver inn mot sentrum fra spiss til spiss.
De stjerneforma anleggene har markerte armer som er avbuet ved sentrum.
Anlegget som ble funnet på Edøya var stjerneformet. Armene var ca. 5 meter lange og hele anlegget måler 8 meter fra armspiss til armspiss. Hele anlegget var vakkert kantsatt og dekket med 1 – 2 lag med strandstein og raget neppe mer en 30 – 40 cm over bakken når det ble bygget. Ingenting tyder på at steinpakningen hadde vært dekket av et lag jord for ytterligere å markere graven.
Andre stjerneforma anlegg i Møre og Romsdal
De trekant- og stjerneformede gravminnene er en av de mest sjeldne gravformer. De er lite forsket på, til tross for sin unike utforming. Selv om denne typer graver er sjelden er de faktisk representert på de mange gravfelt fra jernalder. De er derimot nesten aldri flere enn en til tre stykker på hvert felt. I Møre og Romsdal er gravfeltet på Løykja i Sunndalen det beste eksemplet på dette. (Figur 2) I tillegg finnes gravfelt med treodder og stjerneforma graver på Jelkrem i Gjemnes kommune, på Godøya i Giske kommune og på Midøya i Midsund kommune. Funnet på Edøya er altså det 5 vi kjenner i Møre og Romsdal.
Datering og gravfunn
Få slike gravminner er arkeologisk undersøkt. Gravgods viser at trekantgravene har både vært kvinne- og mannsgraver i jernalderen. Hva er det så som gjør at den døde blir markert med en trekantet grav? I Sverige viser forskning at de trekantede gravene hovedsaklig er mannsgraver. Men i Norge er de faktisk tidligere blitt sett på som kvinnegraver, men vi har nå helt enstydig bevis på at det også er begravd menn i disse typer graver, siden det er funnet et sverd fra eldre jernalder i et slikt gravminne. Et litt finurlig faktum er det at det i 80% av de utgravde anleggene ikke kunne påvises noe grav. Disse kan være kenotafer (et gravminne uten grav) eller anleggene kan ha hatt en ren rituell funksjon.
En teori er at disse typer graver er blitt brukt som rituelle plasser. Mulighetene er jo også at personene som har blitt begravd her har hatt en religiøs betydning for samfunnet. Dette kan jo også stemme godt siden de stjerneforma anleggene ligger sentralt inne på gravfeltene, og siden gårdene som har slike gravminner også ofte blir kirkesteder og dermed sentrale samlingsplasser også i kristen middelalder.
Yggdrasil?
Flere tolkninger ser utformingen som en refleksjon på symbolske og ideologisk mening. Sentralt står fruktbarhetskult og offerplasstolkning knyttet til solen, livet og døden. I Sverige er det funnet trekonstruksjoner i midten av slike anlegg, og det argumenteres derfor for at de tre armene i gravanlegget er en symbolsk framstilling av verdenstreet Yggdrasil. Yggdrasil står i midten av det norrøne verdensbildet, og her samles æsene til ting. Yggdrasil brer sine greiner utover hele verden og det har tre røtter. Av de tre røttene går en til æsene, en til rimtussene, og en går til Nivlheim. Ved hver av de tre røttene ligger en brønn. Yggdrasil står som helheten både i fortid, nåtid og framtid. Treet fødes, det vokser og det skal dø og det representerer tidsdimensjonen i den norrøne kosmologien. Når Yggdrasil dør vil også verden gå under. De tre armene i gravanlegget kan framstille de tre røttene, og bautasteiner og trekonstruksjoner i midten kan representere stammen på treet. Personene som gravlegges i midten i et slikt gravanlegg kan da være en person av religiøs rang, eller være viktig for en ætt. Ved å gravlegge personen i et gravminne bygd opp som Yggdrasil forsterker man bildet av at en ætt består av både levende og døde medlemmer, og at de døde fortsatt er en levende del av helheten, enten det er en ætt eller verden som helhet.
Atter dekket av jord
Det er et viktig gravminne som i dag atter ligger skjult i jorden ved Gurisenteret på Edøya. I dette anlegget er eventuell grav intakt og det er en viktig kilde for framtidig forsking. Det må også respekteres som det gravminnet det faktisk er og det setter Edøya og kirkestedet i et spennende lys. Her har gravlegging og religiøs utøvelse skjedd i mange 1000 år og i årenes løp har både samfunn og religion endret seg. Det er nå planer om å markere gravrøysa og å skilte den for publikum.