Marie Silen, driftig dame på Nesna

Marie Silen var født på Silen i Lurøy i 1880, midt i en søskenflokk på seks. Hun vokste opp i et godt hjem i jevne kår. Foreldrene dreiv gårdsbruk på sjøleid jord. I likhet med tre av søstrene, havnet Marie etter hvert på Nesna, men først dro hun lengre ut i verden.
Like etter 1900 flyttet hun til Oslo, begynte i frelsesarmeen og livnærte seg som sydame. Så fulgte en periode til sjøs, deriblant i tysklandsfart. Rundt 1907 var Marie kommet tilbake til Helgeland. Da lokalbåten Hårek holdt på å gå under i en storm på Trænfjorden i 1907 var hun trise ombord. I 1910 bodde Marie igjen hos foreldrene i Lurøy. Mora var syk. Marie tok seg av henne og dreiv som sydame ved siden av.

Marie Silen kom sannsynligvis til Nesna i 1914. Til å begynne med jobbet hun som sydame her også. På slutten av 1916 kjøpte hun et stort nybygd hus. Nesna hotell og café ble etablert, på den tomta som nå er Moveien 9. Det hadde 12 gjesterom, var stort og flott med preg av sveitserstil.

Hos Marie Silen var det liv og røre med mye aktivitet, også utenom overnatting og bespisning. Her ble det arrangert juletrefest for barn. I kjelleren var det en periode slakterforretning. Under første verdenskrig foregikk utdeling av rasjoneringsmerker på Silens hotell. Anker Pedersen, reisende i manufaktur, hadde utpakking av sine kolleksjoner der. I 1916/1917 leide fotograf Anders Andersen rom til atelier og bolig hos Marie Silen, før han fikk bygd sitt eget på nabotomta. Lokalavisa Nesnaposten hadde fra desember 1916 kontor i bygningen. Da lærerskolen ble grunnlagt i 1918 ble flere av elevene der spisegjester hos Marie Silen.
 

Marie Silen forble ugift og barnløs. Hun var en periode forlovet med en mann fra Meløy, men han døde før bryllupet. De tre søstrene til Marie hjalp til med hotell- og kafédrifta. Det samme gjorde søstrenes barn.

På 1920-tallet var det nedgangstider for hotell- og kafédrift også på Nesna. Flere gikk konkurs. Marie Silen klarte seg gjennom de vanskelige årene. Hun bygde om, og baserte virksomheten på utleie av rom til lærerskolestudenter.

I 1940 leide Marie Silen ut hotellet til familien Normann for en toårsperiode. På slutten av 1940-tallet overtok en søsterdatter på Nesna huset. Hun solgte det videre rundt 1957. Huset er nå solgt ut av denne familien og brukes som privatbolig.

Silenhuset gikk under navnet ”Blodbanken” på grunn av den blodrøde fargen det engang hadde. Opprinnelig hadde bygningen hvit, smalt stående panel. Det ble seinere malt rødt. Enda seinere fikk huset oransje eternittplater.

Marie Silen var med på å starte Nesna kristelige ungdomsforening i prestegården i 1925, og satt i styret i laget i 48 år. Hun var en pådriver for å få bygd hus til foreningen. Seljeheimen, menighetshuset sto ferdig i august 1938. Bak lå et iherdig arbeid for å skaffe penger, ledet av Marie Silen. På slutten av 1940-tallet fikk Marie Silen bygd seg en leilighet i andre etasje på Seljeheimen. Fram til hun ble syk i 1960 la hun ned et stort arbeid for foreningen og huset. Hun var også foreningens eneste æresmedlem. Leiligheten eide hun selv, men ga den til Seljeheimen i 1960. Den ble seinere revet. Marie Silen døde i 1963.
Øyvind Jenssen skriver i bygdebok for Nesna, bind 2 om Marie Silen:
- Marie Silen var et menneske man bør ta av seg hatten for – viljesterk, foretaksom og nøysom – og med uselviske mål for sitt arbeid.