Man kan kanskje spørre seg hva en fortelling om et jordskjelv gjør blant fortellinger om kulturminner, men det er kanskje greit å bli minnet om at krig og naturkatastrofer som jordskjelv, flom og vulkanutbrudd er alle kulturminners største fiende. Under skjelvet i 1904 ble flere kirkebygg på Østlandet påført skader.
Conrad D. Lindholm, NORSAR forteller om det såkalte Oslo-skjelvet i en artikkel i Aftenposten, 24/10 2004 (utdrag):
Søndag den 23 oktober 1904 kl. 11:27 inntraff et jordskjelv som rystet områdene på begge sider av Oslofjorden fra syd for Fredrikstad/Tønsberg til nord for Oslo. Jordskjelvet er i ettertid blitt beregnet til en styrke på 5.4 på Richters skala og er det største kjente jordskjelv i denne delen av Norge i historisk tid. Skjelvet skjedde midt under høymessen (i en tid da kirkene var fullere enn idag), og det skapte flere steder tilløp til panikk og førte til betydelige skader på bygninger. Det er nå gått hundre år uten noe nytt jordskjelv av tilnærmet samme størrelse i denne delen av Norge, og denne seismiske stillheten gir grunn til å spørre om 1904-jordskjelvet var en enkeltstående hendelse, eller om et nytt stort jordskjelv i syd-Norge er rett rundt hjørnet.
Rystelsene fra jordskjelvet var sterkest innenfor trekanten Moss, Fredrikstad, Tønsberg, men med kraftige rystelser også i Oslo som på den tiden var det tettest befolkede området (derfor kalles det også ofte for Oslo-skjelvet). Den maksimale intensiteten var VII (en skala fra I-XII som beskriver rystelsers styrke) som tilsvarer at de fleste mennesker ble skremt og mange hadde vansker med å stå oppreist. Jordskjelvet ble følt over et område på 800.000 km² fra Namsos i nord til Polen (tidl. Pommern) i syd og over hele syd Norge til Helsinki i øst. Hovedskjelvet ble innledet med minst 11 forskjelv, og minst 18 etterskjelv ble rapportert.
Redaktør Hans-Christian Oset forteller i Borreminne (Utdrag, Årg. 20, 2004):
Tre store rystelser har også herjet byen vår, de to siste husker fortsatt mange: 9. april 1940, slaget på Indre havn, og 23. februar 1945, bombingen av Verftet. Den tredje jeg tenker på er knyttet til 1904. Utpå høstparten, nærmere bestemt 23. oktober, er det 100 år siden byen ble rystet av det kraftigste jordskjelv vi noensinne har opplevet på våre kanter. I årenes løp var det nesten et standardspørsmål når jeg intervjuet eldre mennesker i Horten: Husker du jordskjelvet i 1904 ? Mange mintes dagen.
En søndag var det, midt i kirketiden, rundt halv tolv. Jeg vet ikke om Richters skala var oppfunnet den gangen, men at skjelvet var meget kraftig har mange fortalt. Det gikk i retning nordvest-sydøst og varte 10-12 sekunder. Fra begge kirkene, Metodistkirken og Garnisonskirken, styrtet folk ut, mer og mindre panikkslagne. Sogneprest Neumann preket i kirken her inne, brøt prekenen av da vinduene klirret og kalkpussen drysset fra oven, men kunne fortsette gudstjenesten etter at folk var falt til ro. Så alvorlig så man på det inntrufne, at det ble bygget innvendige trapper fra galleriet ned i kirkeskipet og en ny utgang ble laget på langveggen mot syd.
I filmen:
Fotografier fra Horten rundt 1900 av Anders Beer Wilse, med tillatelse fra Norsk folkemuseum
To skisser fra skissebok (MM T 138)
Opplest brev fra Edvard Munch til Karen Bjølstad, datert 30.10.1904. (MM N 880)