Hardt arbeide
Tømmerhogging er energikrevende,og en tømmerhogger bør få næringsrik mat.Det fikk disse stakkars fangene ikke. De fikk ikke dekket sitt behov for salt engang.
Historien om tobakksesken startet en dag da seks - åtte fanger gikk inn i fjøset hjemme.Der fant de grovt salt, såkalt ”kusalt”, som de spiste og puttet i lommene.Min far dro sekken ut og sa på tegnspråket at de bare kunne forsyne seg.Min mor kom med et brød som de fikk. Alt forgikk fort, før de løp inn i skogen igjen for å dele ut salt til underernærte medfanger.
De takket senere ved å gi meg denne esken en gang jeg var sendt for å smugle inn et halvt brød.
Folk i bygda kjente til de utmagra fangene og stakk til dem ei matpakke eller halve brød som kunne gjemmes i ei lomme.Barn måtte gjøre det.Voksne kunne bli arrestert og straffet om de gjorde slikt. Av og til vanket en souvenir,et lite kunstverk, som takk.
De tyske vaktene så i en annen retning når slikt foregikk
Kunstarbeide
Kasserte matkar eller feltflasker av aluminium var nok råvaren,og det er ubegripelig hvordan de klarte å trylle fram en eske med hårfin nøyaktig tilpasning i hengsler og lokk. Redskapen var sikkert bare hammer, fil og gamle spiker.
Den kunstneriske inngravering er interessant.
Frontsiden viser lengsel,håp,gjenforening,omfavnelse,evig samhold innrammet ,alt velsignet med blomsterdryss.
Undersiden uttrykker en drøm om fred, frihet og ferie etter at seiersflagget er heist på festningen i bakgrunnen.
Etterord
Det anslås at 70.000 russiske krigsfanger var innom Jørstadmoen før de ble sendt til andre leirer.954 døde og ligger gravlagt på krigskirkegården utenfor leiren. Om kunstneren bak denne esken overlevde vet vi ikke.
MEN:
Tanken er fri selv om man er i fangenskap.Og har man skaperevne og dyktighet kan man sette spor,slik den ukjente soldat har gjort med denne tobakksesken.
Dikteren sier det slik:
Det er det store og det er det glupe
Merket det stend om mannen han stupe.