Jeg har lyst til å fortelle om det som foregikk på gården hjemme hos oss, da jeg vokste opp. Mor og far, Kjellrun og Oskar Gjøstøl i Sygarden på Jøstølen, hadde mange jern i ilden.
Far hadde dampskipseksepedisjon, varer ble sendt og bokført med følgeseddel og varer kom sendende til folket i Jøsundet, Kalvøya og Klakkavågen.
En attåtnæring som far hadde, var å lage saueklaver (klaver som sauene hadde rundt halsen) med nummer og navn. Disse ble solgt til gardbrukere på hele Smøla. Jeg husker han satt ved kjøkkenbordet og lagde klavene, stemplet inn navn og nummer med små metallstempler og hammer.
Mange gårder drev også revefarm. Dette var noe nytt og spennende som flere hadde lyst til å prøve, så også min far! Det var skinnene som var salgsvaren. Reven ble flådd og fett og annet ble fjernet fra skinnene før de ble solgt. Vi hadde både sølvrev og platinarev.
Ei stor handdrevet kvern som stod nede i brygga, ble benyttet når revematen ble laget. Revematen bestod av selvfisket fisk som var tørket.
Det hendte at reven grov seg ut fra revegalen, da måtte ei av de gamleste hønene bøte med livet, for å få lokket reven inn i revegalen igjen!
Far hadde drosjebevilgning, han kjørte fast bilrute mellom Jøstølen og Dyrnes hver lørdag og søndag. Mange av passasjerene var skoleungdom som var hjemme i helgene.
Men det var ikke bare mannfolka som hadde ulike gjøremål. Også kvinnene tok sin tørn. Mor tok imot ull og strikkefiller fra folk. Dette sendte hun til Arne fabrikker ved Bergen. Tilbake kom kjoletøy, kåpetøy, dresstøy, ulltepper, strikkegarn i ulike farger og ulltuller som en kunne spinne garn av. Da folk kom for å levere inn eller ta imot ullvarene, ble det servert kaffe og kaker. Jeg husker at mor alltid hadde flere bokser med småkaker stående klar til dette bruket!
Mor tok også imot hjemmekinnet smør som hun sendte i store pappkasser til Nordmøre meieri i byen. Gårdsbruka på Jøstølen, Jøa, Klakkavågen, Vorpa og Kalvøya kom med smøret sitt og det ble sendt av sted!
Hver fredag sendte vi også en kasse egg med dampen til Sverre Taknes på Hallarøya. Han hadde landhandel der. Tomme eggkassene kom i retur med neste båt. Til Veiholmen ble det også sendt egg og bær. Vi hadde en stor bærhage med mer bær enn vi hadde bruk for selv. På Veiholmen var Jorulf Rognskog en av de som drev landhandel husker jeg.
Etter våronna, var det torvtaking, valing og stakking av torva. Det var ikke uvanlig at det var 12 torvstakker for året. Tre stakker til egen bruk, tre til kårfolka og seks for salg. Det var brødrene Brækkan fra Grip som kjøpte torva. De hadde en stor motorskøyte som het ”Viggo”, og torva ble lastet ombord i lasterommet i sekker. Brækkanfamilien bodde i sørhusa i Sygarden da gripværingene ble evakuert under krigen. Det var mange familier fra Grip som bodde i Jøsundet under krigen. Slik ble vi godt kjent med folket fra Grip, men det er en annen historie!
I brygga ble det også en periode produsert takstein. Det var sementstein som ble laget. De brukte en handdrevet maskin eller et stativ når de laget steinen. Flere tak på Jøstølen og området rundt, fikk sementstein på taket produsert i brygga.
Seinere ble det butikkutsalg i brygga. Det var Thor Hoem fra Straumen som hadde filial her. Han drev den i en del år på 50-tallet.
Til slutt har jeg lyst til å nevne en annen kuriositet i disse vindmølletider, det er ei vindkjegle vi hadde på gården. Den stod oppe på haugen bak våningshuset. Det var Leif og Jorulf Skjølberg som hjalp til med å sette den opp. De hadde også vindkjegler på gårdene sine. Vindkjegla gav nok energi til to lyspærer, ei over kjøkkenbordet og ei i stua. Vindkjegla var i bruk fra 1943 til først på 50-tallet. Ble det for mye vind, brukte vi ei line, slik at vi vippet opp kjegla og den sluttet å gå rundt.
Skrevet av
Berit Gjøstøl