• (Copyright)
  • Photo: Jarle Stavik
    (Copyright)
  • (Copyright)
  • Photo: Jarle Stavik
    (Copyright)

Lort-Phillips - Naturforsker, laksefisker og byggherre

Walisisk naturforsker

Ethelbert Lort Phillips ble født i 1857 på ”Lawrenny” Milford Haven i Wales. Han kom fra en rik familie og fikk slik utdanning både ved Harrow School i London og Torquay. Antagelig var dette en naturvitenskapelig utdanning for Lort Phillips var svært interessert i naturen, spesielt i fugler. Som så mange andre velstående Briter var han innom den britiske hæren i løpet av sin karriere. Han var Løytnant i Pembroke Yeomanry, en frivillig enhet. Av mer offisielle titler var han ett års tid direktør for ”The East Africa Syndicate”. Et år var han også borgermester i Darthmouth i Wales.
Spesielt Afrika må ha vært interessant for Lort Phillips for han skrev en bok om fugler etter en reise i Somaliland i 1897 og han oppdaget også ett par nye fugler, somaliatrasten (turdus ludoviciae) og korthalelerka (pseudalaemon fremantlii). Han fikk også en fugl, somailasteinskvetten oppkalt etter seg (oeanthe phillipsi).

Laksefiskeren og byggherren Lort Phillips

En del av denne naturinteressen gav seg også utslag i fiskeinteresse. Blant bøkene vi har igjen etter ham er det en bok om laks. Denne interessen var det som brakte ham til indre Nordmøre på slutten av 1880-tallet. Han så snart muligheter her. I 1892 kjøpte han Alfheim som ble ombygd og utbygd. Deretter bygde han flere hus, Tredalsbakken ofte kalt Lilledalen i samtidige kilder, Hvilestedet, Vangshaugen, Phillipshaugen og Todalshytta. Hytter og hus ble bygd i skotsk høylandsstil og var som regel rikt utstyrt og betjent. I tillegg eide han Halvorstua på Musgjerd mellom 1902 og 1923. Her kunne britiske laksefiskere slappe av i hjemlige omgivelser koblet med nordmørsk natur. Koblet med den store britiske interessen for laksefisket var dette en oppskrift på suksess.

Fru Lort Phillips

Lort Phillips var gift med Lady Louisa Jane Forbes Gunnis. En driftig dame som skal ha tegnet alle husene til Lort Phillips. Hun var selv fiskeinteresert og dro i land mye laks of ørrett i årenes løp. Louisa var sosial og dro ofte på besøk selv om språkbarrieren av og til kunne være stor. Gustav Haarstad som er eneste gjenlevende person som er fotografert sammen med Lort Phillips husker at hun ofte kom på besøk til Hårstad sammen med kammerpiken Edit Cole. Da hadde de gjerne med seg gaver og ble bedt inn i finstuen på kaffe.

Det perfekte vertskap
Sammen var ekteparet Lort Phillips det perfekte vertskap. Han tente selv opp i peisen når fiskerne kom fra elven og det var alltid varm mat å få. Mye av tiden ble også brukt til å forbedre de eksisterende fiskemulighetene ved å lage nye høler og forbedre de gamle. Steiner ble lagt ut på bredden for bedre underlag for fiskerne fra land og i Lilledalen bygde han et lakseklekkeri. I følge Gathorne Hardy ble det også brukt mye tid på å stelle med bygningene og hagen.
Lort Phillips skal ha vært en sparsommelig mann med et nøkternt syn på penger. Tross det brakte hans gjentatte besøk en del penger i kassa i form av elveleie og lønninger til tjenere, kokker, stangbærere og roere.

Et klassedelt samfunn

Nå til dags ville han vel kanskje ikke vært like populær, tjenerne måtte for eksempel gå opp baksiden av Tredalsbakken for ikke å vises og det var stor forskjell på tjener og sjølfolk. Han drev også med mye oppkjøp av antikviteter, mange av dem ble brakt ut av landet, mens andre gikk tapt i brann. I dag ville han neppe fått utførselsrett på alt som forsvant fra Sunndal og resten av indre Nordmøre for evig tid. Barna på skolen rett under bakken hadde strengt forbud mot å gå opp på bakken, men det hendte likevel at de tittet over kanten for å se hva spennende som foregikk.

Konflikt med de lokale

Gustav Haarstad forteller om bare en episode der Lort Phillips kom i konflikt med de lokale grunneierne i Lilledalen. Opp ved Dalaosen ligg et naust i steinura. Dette var det Lort Phillips som bygde. Problemet var at det ble bygd uten grunneiers tillatelse, noe bonden på Dalen, Ole Sivertsen likte det dårlig og det endte med rettssak som Lort Phillips tapte. Naustet ble overført uten vederlag til Dalen. Mange andre i bygda skal ha vært lite fornøyd med dette da grunnen ble ansett som verdiløs og det tydeligvis ikke var god tone å legge se ut med Lort Phillips.

Kobbermynter innpakket i sølvpapir

En annen historie vi har fra Gustav Haarstad om Lort Phillips er om barna i Porjus. Porjus var ei lita grend også kalt Svenskebyen som lå på Tredalsøyen. Her ble det boende en del familier etter at første anleggstida var over. Fattigdommen var gjerne større her enn ellers slik at det var om og gjort å tjene noen ekstra slanter. Barna i Porjus brukte å plukke markjordbær som de solgte til Lort Phillips. Det var ikke store betalingen, mest små kobbermynter, men disse ble overlevert nøye innpakket i sølvpapir slik at de så noe flottere ut.

En typisk lakselord?

Til sammen gir dette et bilde av en mann med sterkt forretningsinstinkt. Lysende interesse for naturen og det tekniske. Men også en mann som var preget av et strekt klassedelt samfunn der hver hadde sin plass, hvor tjenere helst ikke skulle ses og høres.
 

4 comments

  • det ville vaert en god ide og forandre tittelen til lord phillips.lort er ikke det samme

    alsaa lord

    vennlig hilsen hans

  • Lort er navnet hans! Og har ikke samme betydning på engelsk som på norsk.

  • Lort???

  • Lort-Phillips var ikke lord. Han het faktisk Lort til etternavn. Uttalen blir drastisk annerledes på engelsk også.

Share to