Avansert innspilling i to-spor stereo
Denne lydmontasjen er kun mulig å få til ved hjelp av halvspors innspilling i stereo, hvor enkelte sekvenser er blitt til ved ganske enkelt å utnytte selve teknikken ved to-spor stereoinnspilling.

Sammensatt trick-innspilling allerede i starten
Innledningssekvensen; bestående av musikk, tale, skudd og skrik, er mikset sammen ved hjelp av to Tandberg båndopptakere, TB 10XD, begge i 15”/s. Selve skriket er imidlertid hentet fra en tidligere selvprodusert trickinnspilling fra 1970-tallet. Den gang ble to andre Tandberg båndopptakere benyttet, begge TB 6000X i to-spors utgave. To mikrofoner i stereo-opptak, samt en tredje, ytterst til høyre, ble rigget til og signalene gikk til begge båndopptakerne i en spesiell signaltilførsel. Innspillingen i stereo skjedde på apparat A, i ekko / romklang-funksjon, samtidig med at signalet, i B-test (fra venstre kanal), ble hentet herfra og ledet inn på apparat B. Her var også den 3. mikrofonen, (ytterst til høyre) tilkoblet. Denne båndopptakeren var også innstilt for å gi ekko / etterklang, hvor så begge disse sistnevnte signaler igjen ble ledet tilbake til line-inngangen for apparat A, med noe ulikt styrkenivå for venstre og høyre kanal. Ved å imitere et skrik, samtidig med bevegelse foran mikrofonene, fra venstre over til høyre side, oppnås en bevegelse i selve lydbilde kombinert med med endret ekko / romklang gjennom selve lydsekvensen.

Lydsekvens avspilles baklengs
Ved å klippe ut en del av et opptak, og deretter skjøte det inn igjen, i motsatt retning (endevendes), så får man signalet gjengitt baklengs, uten å forstå innholdet. Kun mulig i to-spors stereo innspilling.

Svakere signal ved å vende om båndet
For å kunne illudere et lydopptak fra eldre tider, tilsvarende datidens lave kvalitetsnivå, så klippes denne sekvensen ut, hvoretter denne del av båndet vendes om (sidevendes), og skjøtes inn på plass igjen, slik at magnetbelegget her vender bort fra lydhodene. Dermed mister man diskanten og opptaket blir ellers mer ullent og svakere. Kun mulig i to-spors stereo innspilling.

Maskert innspilling i ”cuing”-effekt
For å oppnå ”cuing”-effekt, – lyden av hurtigspoling, er det innspilt ordinær tale i 64 sekunder i hastighet 3¾”/s, (på båndopptaker A). Dette blir så avspilt i fire ganger høyere hastighet, dvs. i 15”/s, mens man foretar en ny overspilling (en ny kopiering), også dette i hastighet 3¾”/s., på en annen båndopptaker (B). Når man så avspiller dette igjen (i 15”/s), får man en ny firdobling av hastigheten, totalt sett 4x4 ganger hurtigere enn den opprinnelige innspillingshastigheten. De 64 sekundene, blir således avspilt i 16 x 3¾”/s. = 60"/sek., hvor så spilletiden blir tilsvarende redusert til (64s:16=) 4 sekunders varighet. Dette er en passe tidslengde for en ”cuing”-effekt i selve montasjen. Den inntalte sekvens, på 64 sek., blir således også maskert, og kan ikke lenger "forstås" av noen. Men ved å redusere hastigheten tilsvarende på denne sekvensen, til 1/16-del, (tilbake til 3¾”/s.), så henter man fram igjen den opprinnelige innspillingen. Her ligger altså en skjult melding, - en hilsen, adressert til tre båndamatører i inn- og utland. Dette konkurransebidraget, med denne maskerte innspillingen, ble i sin tid sendt (flere ganger) over riksnettet i NRK-radio, både på AM- og FM-båndet. Og, hele bidraget forefinnes kanskje fortsatt et sted, godt oppbevart i NRK's eget arkiv.

NRK-riksprogram mottas utenfor Norge.
En dansk båndamatør, bosatt i København, fikk med seg utsendelsen i NRKs riksprogram, via mellombølge-senderen på 1413 kHz, og han kunne deretter ved hjelp av sine to båndopptakere, redusere hastigheten på selve ”cuing”-effekten, og således få med seg denne personlige hilsningen her fra Norge. Tilsvarende kunne således ytterligere to båndamatører her i Norge, også motta innslaget med denne maskerte meldingen, og da via NRK’s FM-sendere.

En umagnetisk saks nyttes til klipping i lydbåndet
De ulike fragmentene er tildels innspilt i tilfeldig rekkefølge, og er også oppbygget på noe ulik måte. Tilslutt er de forskjellige sekvensene skjøtet sammen med spesiallimbånd for lydbånd. For presise klipp er det blitt benyttet en umagnetisk saks. Lydsignalet er overført og lagret magnetisk på lydbåndet, og bruker man en magnetisk saks, (som jo er i bevegelse når man klipper), så vil den med sin nærhet og egenmagnetisme ”prege” lydbåndet magnetisk i snittflaten, og dermed vil en uønsket støyimpuls komme med på båndet, som en sjenerende ”flopp”-lyd.

Fakta om produksjonen.
Spilletid: 2:26 min. Sammensatt av 33 fragmenter som er limt sammen. Produsert: Primo sept. 1976.

Utstyr: 2 stk. Tandberg 10XD + Separat Pitch kontroll.
Mikrofoner: 2 stk. AKG D202. Hodetelefon: AKG K 60.
Quadruple Multimixer, selvkonstruert 16 kanals mixer. Skjøteutstyr for lydbånd, med ikke-magnetisk saks.

Opptaket er i 15"/s, halvspor stereo, som gir profesjonell kvalitet. Denne lydmontasjen, i sin helhet, er bare mulig å få til ved hjelp av halvspor innspilling i stereo. Enkelte sekvenser er blitt til ved nettopp å utnytte de tekniske betingelser som kun forefinnes ved to-spors innspillinger.

Hele trickinnspillingen i seg selv, dens oppbygging og bearbeidelse, kunne likeså gjerne vært produsert i lavere hastighet, men dette ville imidlertid gitt redusert teknisk kvalitet og vanskeliggjort presis klipping av fragmentene. Hastigheten 15”/s, tilsvarer 38,1 cm pr. sek, hvor da 1/10-dels sekund er 3,81 cm på båndet. Tilsvarende vil 1/100 sek. være lik 3,81 mm. Den gang man hadde opptak på ståltråd eller stålbånd, var det umulig å "klippe" og således redigere i et lydopptak perfekt.

- - -

”JAMES LYDBÅND PÅ FARTEN”
ble ellers presentert for andre båndamatører
i inn- og utland. Bare en håndfull personer har til denne tid, hatt kjennskap til denne maskerte innspillingen, som ble en del av selve konkurransbidraget.

Montasjen om Lydbåndets historie, ble i sin tid sendt flere ganger i NRK-radio, både på AM- og FM-båndet.

Dette bidraget ble best, uansett kategori, i den
nasjonale båndamatørkonkurransen, i 1976, arrangert
av Norske Magnetofonklubbers Landsforbund, NMKL.