• Photo: Ukjent fotograf (Opphavsrett)
  • Photo: Ukjent fotograf (Opphavsrett)
  • Photo: Ukjent fotograf (Opphavsrett)

Jeg ser! Mikroskopets utvikling på 1800-tallet

Mikroskopet er det sentrale instrumentet ved et biologisk laboratorium, og har vært bestemmende for hva man til enhver tid kan forske på.

Mikroskopet skiller seg fra andre vitenskapelige instrumenter ved at det ikke er laget med noe klart formål. Målet var selvsagt bedre mulighet for observasjon, men hva skulle man se etter? Det var et åpent spørsmål. Mikroskopet var ingen ny oppdagelse på 1800-tallet, men det ble stadig forbedret. I kjølvannet av disse forbedringene ble det gjort nye oppdagelser, og nye forskningsgrener ble etablert. Cellekjernen ble oppdaget i 1831, gjærsoppen i 1836. Cellelæren og bakteriologien ble utformet i årene deretter.

Ingen mikroskop var like

Linsesliping var på denne tiden et håndverk, noe som gjorde at mikroskopene var dyre og at resultatet aldri ble helt likt. Fellestrekket for alle mikroskoper er at objektivet, som virker forstørrende, er satt sammen av to eller flere lag glasslinser. Glasset slipes for å gi stor forstørring og klart bilde. Ekspertene innen optikk kunne sjelden mikroskopteori, og dette sakket utviklingen.

Fra håndverk til standardindustri

Den største innovasjonen innen mikroskopi skjedde i 1886, da det apokromatiske objektivet, et objektiv med maksimal oppløsning, kom på markedet. De fleste mikroskopene på 1800-tallet hadde tørre linser, mens dette objektivet hadde olje mellom frontlinsen og preparatet. Objektivet var resultat av et samarbeid mellom fysikeren Ernst Abbe og mikroskopmakeren Carl Zeiss. Abbe fjernet seg fra den gjeldende praksis for linsedesign og produksjon. Forut for resultatet lå mange års teori og eksperimenter til grunn, og underveis hadde han standardisert produksjonsprosessen. Med disse mikroskopene ble grensen nådd for mulig forstørrelse med lys og glasslinser. Begrensningen for ytterligere forstørrelse lå i egenskaper ved lyset, ikke i kvaliteten på mikroskopet. Med mikroskopet til Abbe og Zeiss gikk produksjonen over fra å være et håndverk til å bli en standardindustri. Mikroskopene ble bedre, og etter hvert billigere og lettere tilgjengelig.

Preparatene blir bedre

Samtidig skjedde det store forbedringer i metodene for klargjøring av det organiske materialet som skulle observeres i mikroskopet. Blant annet ble det utarbeidet et mikrotom, et instrument som gjorde det mulig å kutte materialet i tynnere snitt. Et hovedproblem med å observere biologisk materiale er at vev og celler ofte er transparente, så konturene blir vanskeligere å observere selv om forstørringen er god. En viktig forbedring her var bruk av ulike fargevæsker som gjorde konturene skarpere.

Gullalder i vitenskapen

Den enorme utviklingen som skjedde innen planteanatomi fra 1870 til 1900; både innen cellelære, vevslære og organlære, fulgte utviklingen av mikroskopet og teknikken brukt på preparatene. De første 20 årene etter at Abbes apokromatiske mikroskop kom på markedet er kalt bakteriologiens gullalder. Neste store innovasjon i mikroskopi kom omkring 1930 med elektronmikroskopet.

Share to