En historie å fortelle - Tore Robstad
Hva gjorde mest inntrykk på deg i de fem åra krigen varte?
Det var jo den rare følelsen å bli okkupert å bli okkupert, okkupert av et land som har diktatorisk styrt. Det det det det var ikkje lenge det virket før du fikk den klinsjinga i mellom………….. Tyskerne selv var jo vant til dette gjennom ti år før, mens vi hadde ikkje den styringa ifrå ein mann på toppen, så det var en del ting. Pressefrihet du skulle være forsiktig å snakke om noe fordi tredje mann kunne gjerne angi deg. Så hele systemet var bygd på frykt, og det gikk det gikk der ei stund vi absorberte. Og dette her som kom etter hvert i Kristiansand med dette her Arkivet og det som sto bak der. Etter hvert så begynte det å vende til dette men det var de tingene der som var utrolig fremmed for oss.
Hva har krigen gjort med deg som menneske?
Æ tror rett å slett det har gjort noe positivt med mæ. For du skal lære av det som var der og du lære for eksempel å sette pris på ting som du ikke kunne få under krigen som er en dagligdags ting i dag, sånn som mat, klær og sko. Vi kan gå inn å kjøpe akkurat det mi vil men då var du nøye punkta ut. Merke du fekk, rasjoneringskort. Du hadde lov å kjøpe det å det og utover i krigen blei jo det bare være og være og derfor har du, du kanskje mye ber å sette pris på ting, se nå som mat, for meg å hive en stumpe skall, vel fugle og dyr kan ha det, men allikevel så da tenker jeg tilbake igjen på den tia der. Den var veldig verdifull………… Så du lærte å sette pris på ting, små ting i livet som du aldri bryr deg om nå men da var det en svar ting og så det der med at du kan seie meininga di.
Har du lært noe under krigen som du har fått bruk for senere i livet?
Du ser livet i fra en annen vinkel og tar ikke alt som en selvfølge, sånn som mange skjer i dag, for eksempel du leser en avis i dag så er det mest kritikk og surhet. Du skal være så utrolig glad for det du har. For er ikke det i tvil om vi som bor i dette landet, styrt enten rødt eller blått eller grønt eller svart det spiller ingen rolle, så he mi det veldig godt. Og det er dei tingane, dei tingane som æ regne med æ he dreid med mæ ifrå den tia der, allikevel æ var ung men æ huske det.
Hva syns du er spesielt viktig å fortelle videre til oss unge i dag?
Ja det er nettopp det dere med det som skjedde mæ mæ den der nazismen ifrå tyve åran og opp. Det ble startet i Bayern i 1919 og Hitler ble leder for dette i 1921 og den retorikken at du, du løy for folk, de løy for folk, de skulle ordne opp i alt som finnes og skulle skape Tyskland. Det var faktisk bygd på en slags hevn, heile det systemet som dei sto for de følte det at i 1919 med Versail traktaten så var Tyskland dårlig behandla. Tyskland var for dårlig behandla, de måtte levere heile krigsflåten sin, de måtte avstå alle kolonian, de fekk skylda for krigen, å de fekk ei voldsom krigsgjeld å betale og det kjørte nazismen videre på og prenta inn det tyske folk. Og en god del av Tyskland og den tyske befolkning var jo veldig forstøkt, ”hva tapte me krigen” for du skjønner det at det var ikke slept noen bomber, løsna kanonskudd i selve Tyskland. Det hadde skjedd nede i Belgia, Flandern og Frankrike der hadde jo stillingskrigen, den den første verdenskrig bestått, og drept i millionvis av ungdom til ingen verdens nytte. Og dei følte seg dårlig behandla og dette kjørte, og det tror æ skapte grunnen for nazismen der nede.Og versail trakten, versail republikken, nei denne here republikken som var der nede og i Tyskland så blei folkestyret det forsvarte og deme opp i noe av dette sånn at det sprakk jo når det begynte å nærme seg 30 åran då blei jo Hitler valgt av folket i 1933, folke valgte ham, det var ikkje noe kupp, men hadde jo før i den tid skreve ei bok som hete ”Mein kampf”og der sa han frå; ”at hvis æ kjeme te makta og det hva det det det, det det slutt å bruke flertalls forman, jeg sa vel nesten jeg, me ville då. Og det det her tok ikke folk alvorlig, ”dette her er jo bare….” men det skjedde og då var det for seint og då var det for seint å stoppe det for då var det gjennomsyra av dette here kontroll systemet med Gestapo og alt det der. Og styrt av den eine manne i frå toppen, som fekk meir og meir makt, jah det var grotesk. Dei tingan der som me kan være mæ å bygge å som æ ein a tingan nere på arkivet den nynazismen, det kan høres så enkelt og greit ut, men tenk å det ligger bak å då æ det veldig godt å gå tilbake igjen til dei tyve, tredve åran i Tyskland og se å det førte te.
Åssen var hverdagen på den tiden?
Ja hverdan her oppe for oss på skulen den hva jo enkel. Me måtte jo etter hvert gå ud av skulen eller flytte ut av skulen og drive skulen i et gammelt bedehus, nere i føste etasje og oppe og gjekk i noen gamel bank lokaler. Og me gjekk i sakarstie på Vennesla kjørke. Det var, det var mitt skulerom et år og tyskeran hadde. Men som sakt så kan ikkje æ minnes noen gonge ate der skjedde noe som at den tyske soldaten var å greip sæ på noen her de oppførte seg veldig fint, den tyske soldaten, me var jo trossalt i 11-12 års alderen og me hva å rant på ski sammen med dei, for mange av dei here tyske soldatan hørte til alpejegeran som var veldig gode på ski. Og var utrolig greie med oss, mi skolle for eksempel, det hva , hvis der hva, hadde øvelse der oppe. De var ute både mæ kanoner, tanks og øvelse kjørte i det området. Så kom de tilbake igjen te vennesla skule og der kunne det mange gong være sånn to og tri svære feltkjøkken som de fyrte med ved, som de kokte då ærtesuppe eller lapsskaus og sånn. Og du kunne de vinke oss inn og så fekk med utdelt en bolle å ede. Så akkurat den tyske soldaten skal ikkje, i frå mitt syn, at dei som var her få noe ripp i lakket, og så hadde de veldig disiplin, så la oss ta med det gode der æ, men det systemet som etter hvert utviklet seg mæ, her mæ ifrå 1942-1945 på arkivet var rett og slett ……… Du vet i hverdan au her når du hørte for eksempel ein, en kvinne eller mann. Ja det ble snakket om at ja ho eller han he komme på arkivet, då sa de akkurat som æ sei, ”he komme på arkivet” det var rett og slett, kunne like godt sei at de kom til helvete. For det var ein av det værste plasan, det var nere på arkivet, der brukte de jo tredjegrads forhører og innskjerpet, skjerpet forhører, rund juling hvis ikkje du sa noe.
Nei asså det er vel hovedtingen av dette here å å så er det dere systemet med ate med friheten å konne uttale seg, i dag er det en selvfølge å kunne ta å skrive i avisen at ”æ æ missfornøyd mæ regjeringa” ”æ æ misfornøyd med det og det”, de vil godta at du skal ha, det det er mangfolde som skal styre med då hva det, de konne få svære fengselsstraffe hvis du uttalte deg imot det regimet. For du skal, du hadde bare lov te å tenke, å tru sånn som den eine mannen gjorde………..Det var bitte få som styrte alle nå æ det, nå æ det folkevalgte som styrte og kunne du kunne hive de etter et år eller to. Men den blei du ikke kvitt, den ble styrt hardere og hardere, livredd for å miste makta. Sånn ate radio og alt blei jo samla inn, du skulle bare høre, du skolle bare få greie på det som nazismen eller nazi folket og tyskeran ville at du skolle vede. Hvis du gjekk på kino, så visste du at det kino stykket var kontrollert nøye, kan mi vise det for det norske folk. Gjekk du på teater så var det akkurat det samme og las du en avis så hva den kontrollert heilt ut, denne kan mi sende ut ikkje…….. å å det blei au lagt sånn som mi kalt illegal aviser. De lytta på London og det var jo livsfarlig du konne føre te dødsstraff bare med å sitte å lytte på London og levere ut en liden lapp som hete illegal avis. Det det det er heilt enkelt, det er altså ikkje noe verdig……. Å tenke på. Det æ diktaturet, det æ diktaturet, du skal bare tru sånn som æ vil og hvis ikke du gjør det så ryker du ut eller inn i konsentrasjonsleir. Er du jøder er du homofil, skolle ikke ha noe sånn avarte, eller hva de kaller det for noe i samfunnet. Alle skulle være reine germanere, rase diskriminering og menneske forakt det hadde gjennomsyrt heile greia. Og det er akkurat det dere sånn som i dag, uttale, det er det værste æ høre når noen av de here ekstremistan sei ”Norge for Nordmenn” …… Mangfoldet som alle dykke og alle her skape her i dette og gjår verk i samfunn fint å leve i. At mi kan dele det med andre, kjempe flott.