Fengslende fortellinger

Berit Bendixdatter ble satt i fengsel for å ha fått tre barn utenfor ekteskap.

Leiermål var betegnelsen for samleie mellom to ugifte personer. Det var flere leiermålsforbrytere som trolig aldri ble oppdaget. For mange ble det barn ut av leiermålet, som igjen ble et bevis på at de hadde begått leiermål. Leiermålsforbrytelsen ble delt inn i første, andre og tredje gangs leiermål osv. etter hvor mange barn de fikk uten for ekteskap. Straffen for første gangs leiermål var mildere enn for tredje gangs leiermål. Nedenfor er en kort oppsummering av rettshistorien til kvinner og menn som fikk barn utenfor ekteskap og deres barn:

1617: Dette året ble leiermål ulovlig. Den verdslige straffen var i form av bøter; 12 riksdaler for menn og 6 riksdaler for kvinner. Hadde ikke leiermålsforbryteren penger til å betale bøtene måtte han/hun i fengsel. Senere da tukthusene ble opprettet, var det mange leiermålsforbrytere som sonet sin straff der. Kirken praktiserte offentlig skrifte ovenfor leiermålsforbrytere. Mennene og kvinnene som hadde begått leiermål måtte stå frem offentlig i kirken og be om tilgivelse. Gapestokk og kagstryking (pisking) ble også benyttet som straff mot leiermål.

1745: Dette året kom det en forordning som gikk ut på at ungdommer som begikk leiermål før de var konfirmerte skulle straffes. Ungdommer som hadde begått leiermål ble sendt til det nærmeste tukthus og måtte sone straff på ca. seks måneder. Tukthuset tilbød konfirmasjonsundervisning og de fleste slapp ut rett etter at de var blitt konfirmert.

1755: Kvinner som hadde begått tredje gangs leiermål skulle ikke lenger straffes med kagstryking (pisking), men settes på tukthus i 6 til 8 år. Grunnen til at de fjernet kagstryking som straffemetode var fordi en person som ble kagstrøket ble sett på som uærlig. I forordningen står det: ”Saasom slige, naar de ere Kagstrøgne, ansees som uærlige og foragtelige, og altsaa blive Landet til Besværing, da ingen vil have dem i Tieneste, og andre Tienestefolk ei vil forrette Arbeide og søge Spiisning med dem.” Flere kvinner døde mens de sonet sin straff på tukthuset.

1763: Barnebidrag så dagens lys. Faren til det ”uekte” barnet skulle betale halvparten av bekostningen ved barnets oppvekst frem til barnet var 10 år. Dessverre for mødrene var det dårlig kontroll fra myndighetenes side. Kvinnene måtte selv gå til sak mot mannen, hvis han ikke betalte bidragene.

1767: Offentlig skrifte ble opphevet. Begrunnelsen for å fjerne denne straffemetoden var at ”isteden for at opnaae den derved hafte christelige Hensigt; giver ofte Leilighed til Misbrug og Forargelse”. Offentlig skrifte virket heller mot sin hensikt og ble avskaffet.

1790: Myndighetene så problemene ved at fedre ikke betalte barnebidrag. 1790 var året da det ble straffbart å ikke betale barnebidrag. I forordningen står det: ”at uægte Børns Fædre, naar de ikke udrede det Bidrag til saadanne deres Børns Opfostring, som dem af Øvrigheden, i Følge Fr. 14 Oct. 1763, paalægges, bør hensættes til Arbeide i Forbedrings- eller Tugthuset.”

1812: Første og andre gangs leiermål ble avkriminalisert. Tredje gangs leiermål var fortsatt ulovlig.

1902: Tredje gangs leiermål ble avkriminalisert.

1915: De Castbergske barnelover blir innført og fikk navnet etter stortingsrepresentant Johan Castberg. Lovene styrket rettighetene til barn som ble født utenfor ekteskap ved at de fikk lov til å arve fra sin far og ta hans navn. De ”uekte” barna fikk også de samme rettighetene som barn som var født innenfor ekteskap (ekte barn). De Castbergske barnelovene hjalp også mødrene til de ”uekte” barna ved at faren var pliktig til å betale barnebidrag allerede fra barnets fødsel.

Kilder:
 Schou, Jacob Henric, Alfabetisk Register over de Kongelige Forordninger og Aabne Breve, samt andre trykte Anordninger, som fra Aar 1670 af ere udkomne, 2 utgave, København, 1795                                                

Aune, Anne, Avkriminaliseringen av leiermål – Ein studie av lov og rettspraksis i leiermålssaker i Nedre Telemark sorenskriveri 1727-1797, Tingbokprosjektet, Oslo, 1994.

Kildenett: "De Castbergske barnelover": http://www.kildenett.no/artikler/2007/barnelovene