Dette er mitt Paradis, øyer og holmer jeg fikk som gave som 24-åring, av Harald Kuløy.
Kortversjonen av den historia er som følger: Bestemor mi Peggy Oldenborg Skomsøyvåg ,var født på Remmingen, og det var oldefar Kristian Edvard Eriksen Oldenborg, som bygde Gammelhuset der ute i 1905. Det samme huset som jeg nå er i ferd med å restaurere til fordums "prakt".
I 1947 ble øyene solgt ut av slekta, og kjøpt av Harald Kuløy. Harald bodde aldri fast på Remmingen, men drev krabbefiske rundt øyene der, og benyttet øyene også til sauebeite.
Etter en liten slektstur på Remmingen i 1976, tok jeg kontakt med daværende eier, og lurte på om det gikk ann å få kjøpe øyene tilbake til familien. Det fantastiske landskapet på de vakre øyene hadde bergtatt meg. Konglomeratet med sitt fargespekter var utrolig, og utsikten, ubetalelig. Brevet ble på mange sider, der jeg skisserte mine drømmer for øyriket. Dette brevet viste seg å bli starten på mitt livs store eventyr. Jeg fikk nemlig alt sammen i gave av Harald Kuløy.
Folk som har bodd der ute.
Remmingen har ingen langvarig bosettingshistorie.
Omkring 1850 slo den første familien seg ned på Øyene. Det var Peder Kristensen Kattholm og kona, Mildrid Steffensdotter Otterholm. De var husmenn, og livnærte seg hovedsaklig av fiske, men hadde også noen sauer. Peder og Mildrid fikk 7 barn, og yngst i rekken var min oldemor, Anna.
Hun giftet seg med Kristian Edvard Eriksen Oldenborg, fra Lesundet i Aure, og disse to fikk skjøte på Remmingen i 1885. Mine oldeforeldre fikk 10 barn, og bestemor Peggy Borghild var nr.7 i rekken.
Oldefar fortsatte både med fiske og dyrehold, men var også en dugelig skomaker, og ennå finnes gamle sko-lester og anna verktøy etter hans arbeid på Remmingen. De flotte steinurene på yttersida av øya bearbeidet han til ypperlige tørkeplasser for fisk. Denne fisken ble så rodd til Veiholmen.
Oldefar var som datidens fiskerbønder, en ordentlig sliter, og det sies at han hadde så kraftige fingre, at en gammeldags femøring lett gled gjennom hans giftering!
Mine oldeforeldre bygde nytt hus på Remmingen, og oldemors bror, Isak Pedersen Remming og kona Nikoline Regine, fikk festebrev på ei nausttomt og ei stuetomt i 1905, på levetid. De bosatte seg i gammelhusa på øya, Sjøstrand.
Som en kuriositet kan jeg fortelle at på tomta til dette huset, står nå hytta mi.
Dette betyr at det var to folkerike familier som bodde på Remmingen, for også i husene på Sjøstrand, ble det født ti barn.
De neste fastboende på Remmingen var Peder Kristiansen Oldenborg og Elen Marie Rodal. De fikk datteren Maria, eller Molla Solli som hun kalles. Molla bor nå på Frei, og har nettopp rundet 90 år. Hennes far Peder, omkom i en tragisk ulykke i Aure, og etter hvert giftet enka Elen seg med Ingvald Åsheim fra Byneset. De bodde på Remmingen til 1947, da øya ble solgt til Harald Kuløy.
Rundt Remmingen finner du små skjær og holmer som: Hånakken, Bukksjæret, Remmingskjæret og Tausaskjær. De to sistnevnte med hver sin spennende historie.
Skrevet av Eva Peggy Stensønes