• (Opphavsrett)

Veien inn i den ufortalte historie

Mine besteforeldres sjebne inneholdt sykdom og mye dramatikk.

I disse svineinfluensatider er det naturlig for meg å gå tilbake i historien.

Som unge var jeg veldig opptatt av at ikke jeg hadde noen bestemødre. Alle de andre i klassa hadde da det. Jeg spurte flere ganger hvorfor det var slik, men jeg fikk ikke noe annet svar enn at de var døde. I godt voksen alder fikk jeg høre at mors mor Aagot Målfrid Lundby født Jevanord i 1889 døde av spanskesyken 25 oktober i 1919 bare 29 år gammel. Det var i alt 14 brumunddøler som døde av denne epidemien og deriblant MIN bestemor. Mor som var den yngste av tre søsken var bare værså ett- 1år da hun ble borte. Var hun svaklig eller hvorfor skulle hun da gå bort så tidlig? Dette har jeg grunnet på mange ganger. Det er ingen av de igjenlevende i familien som i dag kan fortelle meg noe om henne. Det har alltid vært et tabu belagt tema og prate om dette, forstålig nok for året etter tok bestefar Johannes Lundby ,som drev Buttekvern gård ,sitt eget liv . De tre søsknene på 2, 4 og 7 år ble foreldreløse. De lot nok skåne oss ved ikke å fortelle noe fra denne forferdelige tida. Min egen mor fikk ikke vite noe om omstendighetene rundt farens dødsfall før langt opp i femtiåra. Heldigvis er det blitt større åpenhet rundt døden i dag.

Min mor Aase Opsal f. Lundby  gift med Jørgen Opsal på Opsal gård ,fikk kreft og døde den 25.oktober 1981,-64år gammel , på samme dato som sin mor. Det er pussig at denne datoen går igjen . Min søster Kjerstin døde også den 25, men november 2005 ,av kreft.

Bestemor på far sida fikk tuberkulose og døde dagen før min fars konfirmasjon. Det var spesielt. Det har nok vært så mye følelser knyttet til disse dødsfallene at det har vært for vanskelig å prate om. Heldigvis hadde jeg en bestefar som bodde rett nedenfor garden og dit gikk vi titt og ofte. Han hadde ei husholderske som vi kalte frøken Berg. Hun var glad i oss unga og gjorde det koselig for oss da vi var besøk . Jeg satt ofte på fanget til bestefar. Etter hvert som vi ble større lærte vi å spille vist og canasta. De var alltid parate til å ta i mot oss og vi var veldig ivrige på å spille spesielt canasta .Det vanket alltid noe smågodt. Jeg har mange gode minner fra Kroken og alle stundene med bestefar og frk. Berg. Tross alt var vi heldige som har hatt en snill og god bestefar.

Allikevel ligger det i bakhodet ,-hvordan var de andre besteforeldrene mine ? Jeg har sett noen få bilder av dem , men det er det hele.

I en alder av 65 år er jeg stolt over å få være mormor til 6 flotte barnebarn i dag.

 

Share to