• (Copyright)
  • (Copyright)
  • (Copyright)
  • (Copyright)
  • (Copyright)
  • Photo: FAKf-100151_132907, Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal
    (Copyright)
  • (Copyright)
  • (Copyright)
  • (Copyright)

Elva som fiende

”Sundals hovedelv begynder paa Dovrefjeldet og rinder igjennem Opdal og Sundal undi søen ved Sunndalsøren og har en strækning af 13 miles længde. Den kaldes Driva af Drifdalen i Opdal, som er første bygd, den kommer til fra Drivdalen af rinder den mestendels mod vesten og tager mange andre elve med sig igjennem Opdalen. Naar den kommer forbi Sundalens øverste gaard Knapset, saa dreier den sig bent mot søden indtil den kommer forbi Øvre Nischia, hvorda Gruva kommer fra sønden og falderi Driva, hvor den siden rinder mod vesten til Sundalsøren. Gruva er Sundals største tverelv. Sundals elv er temmelig stor, hvorover er ingen bro, førend man kommer langt til Opdalen. Sjelden indfalder noget aar uden at folk miste livet i denne elv, enten i Sundalen eller Opdalen. Den har undertiden været meget fiskerig af lax og ørret, saa at fiskebygningerne under en del gaarde var betydelig. Siden elveskaden 1789 er gangske faa bygninger bygninger eftersom grunden næsten allesteds blev bedærvet.”

-Ingebrikt Haagensen Løchen 1815
Beskrivelse af de nuværende Sunndalens og Øxendalens prestegjeld.
 

Hele kirka feid vekk av elva 

I.H. Løchen skriver at det i følge gammelt sagn har stått kirke på Gravem helt til elva tok den. Det samme skal ha skjedd på Ottem hvor kirken også skal ha stått en tid. Elva tok da med seg hele kirka nedover helt til den stoppet på en stor stein midt i elva. Der lå den til den ble brutt opp og tatt med videre ned til fjorden. Denne steinen heter fremdeles kirkesteinen. Vi vet ikke når det skal ha skjedd, men det er ingen skriftlig dokumentasjon av at det noen gang lå kirker på Ottem og Gravem så det må vel ha vært i middelalderen en gang. Det var antagelig små stavkirker, kanskje bare noen meter hver vei uten tårn og andre herligheter.
 

Lå ikke huset på andre sida av elva i går da?

Når elva kan ta med seg hele bygninger forstår man hvilke krefter det dreier seg om. Elva har skåret seg nye spor etter enkelte flommer. Løchen skriver for eksempel at Åker en gang har ligget på sørsida av elva og om Leangen skriver han:
”Denne gaard har særdeles taget betydelig skade af vandflommen, 1789, da den tilforn var blant de skjønneste og bedste gaarde i Sundalen. Laksefiskeriet var af stor viktighed og holdt blant de bedste i Sundalen. Ingen gaard i Hoffs sogn tog saa stor skade af elven 1789. Den havde en skjøn situasjon, nesten som en peninsul eller halvø.” Det var før flommen. Seljedal skriver i Sunndalsboka at etter denne flommen lå gården på nordsiden av elven. Elva tok ny vei over det beste åkerlandet, et stabbur ble tatt av flommen og husene ble fylt opp med sand og gården lå deretter plutselig på motsatt side av elven. Den flommen det er snakk om er den såkalte ”Storofsinj” som fremdeles lever godt i folkeminnet på mange gårder.

Storflom i 1664765

Men også før den har vi overleveringer om storflommer. I 1664 eller 1665 flommet Driva over sine bredder når avlingen var på sitt beste og ødela mye for 9 av de øverste gårdene i Sunndal. Noen steder skar elven seg så nær husene at man måtte flytte dem etter flommen og et sted skar elven seg nye løp på hver side av bebyggelsen slik at gården ble liggende på en øy i elva. En av gårdene fikk landskylden nedsatt med hele 55,6%.

Storofsinj

Den største flommen i historiske kilder, ”storofsinj”, fant sted onsdag 22 og torsdag 23. juli 1789. Mye snø lå igjen i fjellet utover en kald vår. Deretter satte det inn med varmvær og mye regn. Vi lar lærer Løchen fra skriftet i 1815, som selv opplevde flommen, fortelle i egne ord:

”Aarsagen, hvorfor elven 1789 den 22de og 23de juli gjorde meget skade, var ikke alene den store regn som faldt, men at jorden faldt ud med sandløb og jordfald mange steder i Opdahl og Sundal, faldt ned i elven med træer og rødder og opdæmte den, hvorved den blev standset og falt siden ud med saadan magt og forsog og udbrøde. Ligesaa var det med elven Gruva.
Endskjønt Liagjeld og Røgjelds leiemaal ikke laa langt fra elven, saa fikk de dog ingen skade, som og var de eneste undtagen Jenstad, Svisdal og Sveen i Romfoe sogn og Lilledalen og Wiglandet i Hoffs sogn, som alt havsides borte.-
De mest skadelidte var Leangen, Giechling og Biørbechen. Fire husmandspladser borttagne, Broevolden under Jenstad, Øien og Raaen under Nischia og en plads – kaldet Mælen under Aacher. At saadan hændelse tilforn er skeet i Sundalen findes beskreven og antegnet i Trondhjem at være skeet og vistnok har saadan vandflom flere gange været, da mand ved fornuftig betragtning tydelig sees, at elven har rundet mange steds, som nu ligger temmelig høit. Efter gammel sagn skal udi oldgamle tider været trende vande udi Sundalen, et strøg ovenfor Snøva og Romfoe. Endnu gjør Sundals elv meget skade paa en del gaarde baade i Romphoe og Hoffs sogn. Saaledes skedde det ved gaarden Gjøra, hvor et nedfaldende landløb lagde sig midt udi elvefaret, saa at elven der tog et andet løb”

Enorme skader

De store vannmengdene utløste altså skred som demmet opp allerede flomstore elver. Når disse naturdemningene til slutt brast fosset enorme mengder vann nedover dalen. Nesten hver eneste gård i hoveddalføret led elveskade. Husmannsplasser og hele gårder ble skylt helt vekk, over 20 kvernhus og en rekke andre gårdshus ble feid vekk med elven. Flommen ødela for mange år framover så mye som 99% av all jord på enkelte gårdsbruk og 90% av alle verdier. Elven skar seg nye elveløp og hus som før var på sørsiden av elven havnet på nordsiden enkelte steder og omvendt. De fleste av avlingene ble helt eller delvis ødelagt dette året. Selv 10 år etter var mye av den ødelagte innmarken ikke tilbake til sitt opprinnelige. For Leangen sin del ble landskylden foreslått nedsatt med 89 ¾% av skylden for ”all framtid”. Også flere andre gårder fikk permanent nedsatt skyld. Bedømmelsen av skadeomfanget ble gjort av ”uvillige” menn fra Ålvundeidet sammen med fogden.

Elveforbygninger

Andre gårder har sakte men sikkert blitt redusert av elven fra rikdom til nød slik som Sjølland: ”Den er en vakker gaard, men er nu meget fordervet af elvebrud. Ikke alene i sidste vandflom i 1789, men hartad fra begynnelsen af 18de seculo udi de aarringer 1748 til 1750 blev alle gaardens huse flyttet formedelst elvebrud.”
Arbeidet med elveforebygging ble framskyndet av den britiske lakseturismen. Driva gravde seg ofte inn i elveæler og leirbanker. Av og til hendte det at leirebankene ble helt gravd ut og gjorde elva helt ugjennomsiktig. Dette ødela ofte laksefisket i elva i mange dager. I laksejournalen fra Elverhøi er det både bilder og omtale av dette prosjektet. Det var spesielt leirbanken ved Gikling som var problematisk. ”This high water following last years disastrous flood, had eaten into the Gickling clay bank and caused many falls, with the result that the river had been continously milky white.” Elva var ikke fiskbar før i august. Om vinteren 1933 gikk derfor bøndene sammen og satte opp en forbygning der av tre for å tvinge elva til å grave seg ned i stedet for til siden. Våren 1934 var det en tremeters flom og muren ble akkurat ferdig dagen før den satte inn. Deler av muren ble vasket bort, men alt i alt var prosjektet ”to the delight of all and the suprise of some” vellykket.
For å hindre slike ødeleggelser er det flere steder i Sunndal bygget elveforbygninger av stein, store voller som skal holde den flomstore elver borte. Den største og mest imponerende er den såkalte ”Storbolkjen” på Gravem. Elvas herjinger kan virke fjern for mange i dag, men det er slett ikke umulig at man igjen kan oppleve en ny ”storofse”. Da blir de fleste menneskelige anstrengelser for å temme elva fånyttes tross all vår teknologi.
 

Share to