"Oimara" som båten egentlig heter har vært ”strandet”' i fjæra i nesten 100 år. Skipet ble bygd i England og ble først brukt som russisk frakeskip. Skipet hadde eikeskrog og jernspann, som gjorde at skipet var usedvanlig sterkt bygd. Etter revolusjonen i Russland kom skipet med flyktninger fra Murmansk til Tromsø som etter hvert slo seg ned her, og skipet ble etterlatt på Tomasjordneset ca. i 1917-1927 hvor det ble et oppholdssted for skarvene i Tromsø.

Tilhører folket

Tomasjordneset blir enda i dag brukt som turområde for barne – og ungdomsskoleelever i nærmiljøet. Det har vært snakk om å fjerne vraket, men det blir stadig demonstrasjoner fordi naboene på Tomasjordnes har blitt glad i det gamle vraket, så Oimara blir liggende på neset helt til det forsvinner av seg selv.

Skadelig for miljøet?

Fordi det er bygd av trematerialer er det heller ikke farlig for havet i området. Restene som ligger igjen blir sakte, men sikkert nedbrutt av naturlige midler i havbunnen. Det er heller havet som ødelegger den, ikke omvendt, når man tenker på hvor forurenset og oljebefengt havet i Tromsø egentlig er. Det største problemet Tromsø har er oljeteppet som dekker mesteparten av havet. Alle båtene som legger seg her slipper ut flere tonn med olje og andre avfallsstoffer som gjør at det er umulig og direkte helsefarlig å spise fisk som er hentet opp nært byen.

Forurenset havbunn

Forurensninga i Tromsø kommer i stor grad fra søppelfyllinger, båter, kloakk og industriavfall. De største utslippene kommer fra Sørlia på Stakkevollan. Der slipper de kloakk rett ut i havet og dette tar sigevannstrømmen med seg.Fra båter har du bunnmalingen som inneholder tungmetaller og bly, spesielt fra gamle båter. Drivhusgassene fører også til økt tempratur på jorda, som fører til at vannet blir oppvarmet. Dette igjen gjør at vannet fordamper raskere og det blir mer nedbør som tar med seg stoffer og avfall som ligger på landjorda.

Forebyggende tiltak

Tromsø kommune planlegger å fjerne en halv meter av havbunnen fordi den rett og slett er forgiftet. Forurensninga i Tromsø kommer også i stor grad fra søppelfyllinger og båter. Dette fører til store miljøutgifter for å fjerne søppelet som ligger på bunnen. Kommunen har også de siste årene satt i gang søppelsortering ved å bruke farger på posene som forteller hvilket søppel som skal hvor. Folk oppfordres til å ta mer kollektiv transport og ansvar for miljøet.

Kilder:

http://lunheim.tromsoskolen.no/index.php?id=48051
http://www.tromso.kommune.no/kartlagt-forurensing-i-havna.4543564-120978.html
http://www.ssb.no/
www.no.wikipedia.org
http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Noen-farlige-kjemikalier/PAH/
Per Eliassen fra avisa Tromsø
Gunnar Eldjarn – Universitetsansatt, båtbygger.
http://no.wikipedia.org/wiki/Akvaplan-niva
http://www.miljostatus.no/Kart-og-miljodata/Miljodata/?spraak=NO&dsID=MGEK