Arkivene etter skolen er sikret for ettertiden og der kan vi finne spor etter alle barna som har en eller annen gang har kalt skolen for «sin». Arkivene etter Vigmostad skole og så godt som alle andre skoler i Vest-Agder, ligger lagret i lokalene til Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Arkivene er tilgjengelige for alle interesserte kan lånes på IKAVAs lesesal i Kristiansand. Slik arkiver finnes i Interkommunale arkiver, byarkiver og fylkesarkiver over hele landet.
Alle som har gått på skolen har satt spor etter seg i arkivene og protokollene. Her kan vi finne ut masse om bygdas befolkning i tidligere tider. Her er de ramset opp, jenter og gutter, de flinke og de som sleit med skolefagene. Her finner vi spor etter klassens uro-kråke, de sykelige og de som måtte være borte fra skolen for å tjene penger til familien. I de fleste protokollene kan vi se fødselsdato og når de begynte på skolen, vi finner ofte fars navn og yrkestittel, mens mødrene er som oftest bare nevnt når de er blitt enker. Vi finner karakterene til barna, det står om orden og arbeidsinnsats og vi finner den enkeltes fravær. I protokollene er det ramset opp de ulike fagene elevene skulle få undervisning i. Det var også ofte slik at læreren noterte ned ulike ekstraopplysninger om barna. Dette kunne handle om når de ble konfirmert, at de hadde lang skolevei og noen ganger ble spesielle sykdommer nevnt – ofte for å forklare høyt fravær.
I eksempelet her står de vanlige opplysningene om barna og skolegangen. Dette er hentet fra den eldste protokollen fra Vigmostad krets, fra 1863, og vi kan se hvor barna kom fra. Her er det barn fra Vigmostad, Tryland, Lølandsmoen og Hægebostad (sistnevnte er stedet Hægebostad i Sør-Audnedal). Barna var født mellom 1848 og 1852. Vi kan se at karakterene som ble gitt varierte en del. I lesing svingte det mellom 2 og 3/4 (tre til fire), mens det i sang svingte fra 1 til 4. Barna fikk også registrert fremmøte og vi kan se at dette svinger veldig. De som har vært flest dager møtt opp 38 dager, mens en god del har noe i overkant av 20 dager på skolen. Den med dårligst fremmøte har møtt 3 dager og læreren bemerker at hun er «NB: Pleiend kan ikke nu gaa paa sine Been». Som nevnt var ikke slike bemerkninger ikke uvanlig og ofte var de mer brutale enn dette.
Alle setter spor etter seg. Noen flere og tydeligere enn andre, men i skolearkivene er det noe om oss alle. Selv om ting rundt oss blir forandret, vil det alltid være opplysninger å hente i arkivene – opplysninger om enkeltpersoner slik som i skolearkivene, men også fortellinger om bygninger og bruer, politiske prosesser og økonomiske nedgangstider.