Norges første trykte kokebok kom ut i 1831. I de 15 første år av norsk kokebok historie (1831 – 1846) utkom det til sammen 32 kokebøker, og 12 av dem hadde oppskrifter på alle slags retter. Etter 1846 hadde markedet nådd et slags metningspunkt. For i løpet av de neste 35 årene, eller en hel generasjon, kom det ut bare 3 eller 4 nye kokebøker med generelt innhold. Det var en klar nedgang i forhold til den intense perioden i begynnelsen. Men det er jo sånn med alt, det er veldig spennende i begynnelsen, og når man har hatt det en stund så går man lei.
I 1880 årene gikk det mot en lysere periode for kokebøkene. I løpet av et par ti år var det snakk om en slags flom av bøker. Det var på mange måter blitt en helt ny tid. Det var blitt mer profesjonelle bøker. De var blitt mer vitenskapelig, mer spesialisert, mer internasjonalt inspirert og mer kommersiell. At produksjonen av kokebøker økte betydde en større bredde i tilbudet. Det ble en mer mangeartet kokebok. Og mangfoldet av kokebøker fortsatte bare å vokse utover i det neste århundret. Mange av titlene stod for små hefter, oftest om spesielle deler av kokekunsten, sånn som baking, sylting, potetmat eller vegetaroppskrifter.
I perioden fra 1885 til 1914 faller de generelle kokebøkene i to relativt klart atskilte grupper: De som var gjennomarbeidede bøker av lærere eller profesjonelle forfattere, og ble utgitt av de seriøse kultur forlagene sånn som Cappelen, Aschehoug og Norli.
Den andre gruppen var faglig sett dårligere bøker, og ble utgitt av kommersielle forlag som ellers hadde gitt ut helteromaner, indianerfortellinger og beretninger fra eksotiske strøk. Alle ville tjene penger på den nye kokebok trenden som var kommet for å bli. Det kunne virke litt som om de kommersielle forlagene hadde tenkt mer på fortjenesten, og ikke hadde hatt det opplysningsaspektet som fantes i kulturforlagene.
Selv om de kommersielle forlagene ikke levde så lenge, hadde de gode distribusjonsnett og nådde langt ut med sin populærlitteratur.
Det var relativt lite illustrasjoner i norske kokebøker, hvis man ser på de tekniske mulighetene som forelå fra ca. 1900. På 1800-tallet var det enkle strektegninger av hvordan dyr skulle deles opp og av bestemte redskaper. Senere kom det svart-hvitt bilder og fra mellomkrigstida i farger, vanligvis av dekkede bord og ferdige retter. Alt var relativt enkelt, selv om fargene ga bøkene et mer eksklusivt preg.
To av de første oppskriftsbøkene som kom het ”Husholdnings – og Kogebok”. Disse to betegnelsene dekker i prinsippet i to forskjellige sjangere. En kokebok dreier seg bare om matlaging, mens en husholdningsbok også gir råd om andre deler av husets eller gårdens stell. Før i tiden var det veldig vanlig at kokebøker ikke bare inneholdt ulike matoppskrifter, men også hvordan det skulle stelles i hjemmet. Det er en stor forskjell fra i dag. I dag kan vi finne alle mulig slags retter, desserter, drikker osv. fra hele verden i en kokebok, mens før i tiden var det mer tradisjonelle retter og husstell. Tiden forandres og det har også kokebøkene gjort.