"Svarta Bjørn" Myteomspunnet rallarkokke

Anne Rebecka Hofstad ble født 7. april 1878, på bruket Skjelosen på Offersøy. I 1882 solgte faren gården og familien flyttet til Brattland i Utskarpen, daværende Hemnes kommune. Anna Rebecka var 4 år og resten av barndomsårene tilbrakte hun på Brattland i Utskarpen .
Hun skal ha vært ei kvikk og tøff jente, som både slåss og gikk på ski. Ifølge mytene var hun også legendarisk sterk. Hun kunne bære en 100 kilos melsekk på ryggen fra kaia til barndomshjemmet, en strekning på 200 meter. Tilnavnet Svarta Bjørn fikk hun allerede i unge år på grunn av styrken og den mørke hårmanken. Flere ganger skal hun ha rømt hjemmefra, men ble hentet tilbake. 15 år gammel, i 1893, ble hun konfirmert og fikk karakteren ”Tålelig god”.

Ut i verden

Året etter konfirmasjonen forlot Anne Rebecka Utskarpen. Ferden skal først ha gått til Gildeskål. Seinere kom hun til Sulitjelma, og var tjenestepike hos en ingeniør der. Så reiste hun til farens søster, som var gift og bosatt på Ballstad i Lofoten. Turen gikk også til Svolvær og Narvik. Ryktene om bygginga av Ofotbanen og det ville livet i Rombaksbotn, nådde Anne Rebecka. Sammen med ei venninne søkte hun eventyret der.

Rallarkokke

Ofotbanen ble tatt i bruk høsten 1902 for å frakte malm fra gruvene i Kirunaområdet til utskipningshavnen i Narvik. Det krevende anleggsarbeidet foregikk intensivt i årene forut. En rekke svenske og norske arbeidere, på det meste 5000-6000 mann, arbeidet ved banen. De fleste var ugifte menn, 20-35 år gamle. I tillegg kom kvinner og barn som var tilknyttet anlegget. Mange av kvinnene var engasjert som kokker. De lagde mat, vasket, hentet ved og vann, og stelte i brakkene.
Anleggstida besto av fire hektiske år, hvor folk slet under vanskelig forhold. Rallarmiljøet var et hardt, tøft mannspreget miljø. I ettertid har flere av rallarkokkene blitt beskrevet som fargerike, myteomspunnete skikkelser. Den mest kjente av kokkene er Svarta Bjørn.

Minnene om Svarta Bjørn

Mange rallere mintes kokken Svarta Bjørn. Noen hadde kun hørt om henne, men flere hadde også møtt henne. I intervjuer, artikler og minnemateriale gis det opplysninger om Svarta Bjørn som til dels er noenlunde samsvarende, til dels motstridende. De fleste er enige om at hun var mørk, vakker og karismatisk. Mange forteller om en erotisk tiltrekkende kvinne, sjarmerende og livlig, men også at hun var promiskuøs. Et par beskriver henne som lat, mens andre hevder hun var dyktig, flittig, hyggelig, intelligent, sterk, et arbeidsjern. I enkelte av beretningene presiseres det at øynene var vakre og mørke, håret langt, krøllete, bustet og stort. Aldersmessig nevner flere 20-årsalderen. Navnet Anna trekkes i flere sammenhenger fram. Svarta Bjørn het Anna Jensen og var fra Gildeskål. Hun het Anna Simonsen og var fra Vesterålen. Navnet Margot Bjørn nevnes også. Et par rallarer opplyser at faren var sjøkaptein.  Flere beskriver hvordan Svarta Bjørn forfalt i et liv med alkohol, sykdom og ulykkelig kjærlighet. Hennes død nevnes i ulike varianter, men ofte i tilknytning til en slåsskamp som følge av sjalusidrama.

Tuberkulose og slåsskamp

 Anne Rebecka Hofstad døde 19. september 1900, og ble gravlagt 23. september. Ifølge kirkeboka for Statsbanen Gällivare, var hun norsk kokke, fra Brattland i Hemnes. Hun døde i Tornehamn av tuberkulose, og ble begravd på rallarkirkegården i Tornehamn. Hennes foreldre skal også ha fått et brev hvor det sto at datteren var død av tuberkulose.

Flere av rallarne som har etterlatt seg minnestoff forteller at dødsfallet var et resultat av slåsskamp mellom Svarta Bjørn og en annen kokke. Årsaken var en mann de begge ville ha. Svarta Bjørn skal ha blitt tildelt et så kraftig slag at det satte henne ut av spill. I flere av minneberetningene og avisartiklene blir også tuberkulosen trukket fram som en medvirkende årsak til at hun ikke tålte basketaket.

I rallarberetningene finnes det to som hevder de var øyenvitne til slåsskampen. Deres fortellinger er noenlunde like. I et intervju i 1942 forklarte svenske Johan Erik Vigg hva som skjedde ved bekken nedenfor brakka i Stordalen da de to kokkene røk i hop. Han sto kun 20 meter unna da Svarta Bjørn først gikk løs på kokken Maja med en bjørkestokk, av den typen som ble brukt som staker langs jernbanelinja. Maja datt i bekken. Svarta Bjørn kastet stokken etter henne, men Maja fikk tak i den, føyk på Svarta Bjørn og ga henne et kraftig slag. De to kvinnene havnet i vannet, før Maja klarte å komme seg over på andre siden og fikk stengt seg inne i en torvhytte. Svarta Bjørn ble syk etter slåsskampen. Tre ribbein var brukket. Hun lå først tre dager i brakka, før hun ble fraktet på båre, deretter sendt med båt til sykestua i Tornehamn. Hun døde på sykehuset tre dager seinere. Vigg hadde også sett graven hennes i Tornehamn. Et trekors med navnet ”Anna Norge” risset inn.

Gravplassen

Ca. 2 mil fra norskegrensen ligger rallarkirkegården i Tornehamn. På gravene står store trekors. Det mest berømte korset har inskripsjonen ”Anna Norge”. På dette korset har tre dødsdatoer vært risset inn, 12.oktober 1901, 10. november 1901 og 19. september 1900. Sistnevnte dato står nå oppført. Her hviler Svarta Bjørn hevder noen. Andre mener et spedbarn ligger begravd under korset. Hvorfor datoene er endret og hvem som har endret dem vites ikke.

Myten

Utover 1900-tallet levde legenden Svarta Bjørn videre i folkefantasi og fortellinger. Hun ble nevnt i muntlige overleveringer, sunget om i sanger, skrevet om i romaner, og artikler og framstilt på film. Historiene om henne var mange, mytebelagte og ofte innvevd romantikk og drama. Hva som er oppdiktet og hva som er sannhet er til dels umulig å finne ut av. Dramatiske historier ispedd alkohol og kjærlighet under tøffe forhold, verserte også om andre figurer i rallarmiljøet.

Fra slutten av 1960-tallet hevdet flere at Svarta Bjørn var identisk med Anne Rebecka Hofstad. En av dem var Arne Hofstad fra Utskarpen. Han hadde lenge interessert seg for skjebnen til hans tante på farssiden.

Ved vinterfestuka i Narvik hadde det vært kåret en Svarta Bjørn helt siden 1959. Flere hadde i årenes løp reist spørsmålet om hvem hun egentlig var. I 1969 kontaktet Arne Hofstad lokalavisa Fremover, og gjorde oppmerksom på sin tante. Ved vinterfestuka i Narvik det året ble Anne Rebecka Hofstad nevnt som Svarta Bjørn for første gang. Utover 1970-tallet ble det stadig mer akseptert at dette var riktig. Arne Hofstad klarte å skaffe et bilde av sin tante, tatt i Inndyr i Salten i 1898. I tillegg fantes et bilde fra ca. 1900, tatt av Borg Mesch. Bildet er tatt en lørdagskveld utenfor brakka og viser seks rallarer og ei jente som står i døra. Ifølge to av de avbildete rallarne skal dette være kvinnen som gikk under navnet Svarta Bjørn. En viss likhet mellom de to avbildete kvinnene er det.

Skriftlige kilder bekrefter at Anne Rebecka Hofstad ligger begravd et sted på rallarkirkegården i Tornehamn, men ikke nødvendigvis under det korset hvor det står Anna.

Sannsynligvis har en eller flere kvinner hatt tilnavnet Svarta Bjørn. Det tyder alle beretningene fra de som skal ha møtt henne på. Hvorfor nettopp hun har blitt en legende, skyldes nok flere faktorer. Hennes død i ung alder, muligens under dramatiske omstendigheter, et tiltrekkende særpreget vesen, diverse kjærlighetshistorier, et turbulent miljø, ønsket om romantiske heltemodig karakterer og de eksotiske mytene om det tøffe utsvevende rallarmiljøet er faktorer som kan ha bidratt. At Anne Rebecka Hofstad var kokke ved Ofotbanen vet vi altså. Likeens at hun døde ung, kun 22 år gammel og ble begravd i Tornehamn. Sannsynligheten for at nettopp hun var kvinnen som ble kalt Svarta Bjørn er stor, men grensen mellom legende og virkelighet er tynn. Flere kilder forteller om møter med Svarta Bjørn også etter Anne Rebeckas død. Svarta Bjørn forblir en hemmelighet, men en hemmelighet med stor symbolverdi. For legenden lever videre.