I en eske med litografverktøy som kom inn som gave til Norsk grafisk museum, lå det blant rissenåler og annet verktøy også en harelabb. Tankene gikk da først til harelabben som amulett eller lykkebringende gjenstand, deretter til det faste uttrykket om «å gå over noe med harelabb», som i dagens språkbruk ser ut til å bety hastverksarbeid og lettvinte løsninger. Men ingen av disse betydningene kunne forklare hvorfor harelabben fulgte med litografverktøyet.
En liten samtale med en med bakgrunn i litograffaget forklarte imidlertid det hele:
Litografer brukte harelabben til å børste vekk støv og rester etter skravering av litografisk film med rissenål eller lignende. Pelsen på harelabben var så myk at man ikke risikerte å ødelegge noe med den, og de fine hårene børstet vekk selv de minste støvkornene. Dette betyr at når litografen gikk over noe med harelabb, så var han både skånsom og grundig!
Dette passer også bedre med Ivar Aasens definisjon på uttrykket: «Strjuka med ein Harefot: tage en Ting meget lindt og løseligt» - med andre ord å gjøre noe mykt og forsiktig. Harelabber ble tidligere ofte brukt til å tørke støv med, og i Digitalt Museum finnes også et eksempel på en harelabb brukt av en gullsmed eller lignende til å børste sammen filspon.
At harelabben ble sett på som en lykkebringer, var sikkert heller ingen ulempe i presisjonsarbeidet til litografer og gullsmeder!