Barn og unge under 2. Verdenskrig

Intervju på Tunet i Vennesla om hvordan de opplevde 2. Verdenskrig som barn og ungdom. Hva gjorde mest inntrykk på dem under krigen? Hva husker de enda den dag idag?

Andre verdenskrig er den mest omfattende konflikten i verdenshistorien. Den involverte en stor del av verdens land, og ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler. I samarbeid med arkivet har vi intervjuet en gjeng eldre damer på Venneslatunet, som var fra 11-16 år under krigen og som er den siste generasjonen som har opplevd andre verdenskrig.
Vi kommer inn på tunet, og blir sendt inn i en liten stue hvor det sitter en gjeng eldre damer. Ingen vil bli filmet, men går med på å spille inn lyd, som vi kan legge ut på Digitalt Fortalt. Når vi nevner 2.Verdenskrig blir alle ganske ivrige og viser at de har mange historier å fortelle. De begynner å fortelle om evakueringen fra Kristiansand og oppover mot Setesdalen:
- ”Og 9. April da tyskerne kom til byen fikk du jo alt av familie i byen og mer enn det hjem til deg. De kom for å evakuere for de turde ikke å være i byen.”
Videre forteller damene at de ble tvingt til å gå på skole i Frikirka og i Banken, fordi tyskerne overtok skolene deres. Hun ene forteller at bestefaren hennes hadde lastebil, og at de stablet denne med unger og det de kunne finne av mat og så startet evakueringen mot Setesdalen.
Under krigen ble mange tatt fra familien og satt til tvangsarbeid, her var det spesielt kvinner. Tyskerne hersket over Norge, og lagde egne lover og regler som det norske folket måtte følge. Som nordmann følte man seg fanget, man kunne ikke synge på norsk, ikke si noe som helst som kunne virke negativt på tyskerne. Radioen ble også forbudt, for at familier ikke skulle få informasjon om krigen:
- ”Tyskerne bodde på den gamle Vennesla Skole. Og så ble folk utskrevne til å gjøre arbeid for tyskerne som å skrelle poteter, slik som hvis de mente du var for mange hjemme og at dere ikke trengte så mange personer hjemme. Du ble rett og slett tvangsutskrevet til tysk arbeid.”
En av dem forteller det at hvis det blir krig den dag i dag vil det bli mer brutalt, samtidig som man har fjernsynet, radion og andre tekniske hjelpemidler som kan gi oss informasjon om hva som skjer, det hadde de ikke den gangen.
- ”Og så hadde du alle radioene som ble lagret hos Ola Bakkan. Så det var ingen som hadde lov til å radio, de ble ikke utlevert før freden kom. Hvis du var uheldig og ble tatt med radio ble du arrestert og havnet på Arkivet. ”
Ingen av dem har vært på Arkivet siden krigen, på grunn av alt det grusomme som skjedde der nede. Det var et sårt tema å snakke om. På Arkivet ble mennesker torturert på måter man ikke kan tenke seg til.
- ”Mange av de som havnet på Arkivet, var våre, det var norske nazister. Det var nazistene som gjorde at mange uskyldige mennesker ble satt inn.
Vi spurte videre hva krigen har gjort med de som mennesker, hva som har gjort mest inntrykk og hva de husker godt den dag idag. Alle disse damene var barn eller ungdom under krigen. Mange tenker kanskje at barn ikke kan huske mye, men det er ikke sant. Barn kan gjerne huske grufulle historier som har gjort et stort inntrykk på de som mennesker.
- ”Vi er blitt veldig sparsommelige, vi må passe på det vi har, bruke det om igjen! Spise oss mette når vi kan!”
- ”Det som har gjort mest inntrykk på meg, er de norske nazistene. Ja, de var ille. Da anga jo folk uten grunn, når du tenker på han Pål Eiken. Han ville ikke gi ut informasjon om hans nærmeste og ble derfor torturert og drept av norske nazister på Arkivet.”
De snakker mye om de norske nazistene og viser et stort hat. De forteller at tyskerne var ille nok, men disse ble jo tvingt til å arbeide for nazistene, mens norske nazister var frivillige. De forteller også at i Norge var det nazistene som gjorde mest skade, disse menneskene gledet seg over tortur.
- ”Jeg har veldig vanskelig for å glemme disse nazistene, altså, det har jeg. De var de verste altså!”
Videre forteller de om rasjoneringskortene som alle måtte ha under krigen. Man kunne ikke handle ubegrenset med hverken kaffe, mel eller klær.
- ”Det var forsatt rasjoneringskort når jeg giftet meg i 1949. Da kunne du ikke få kjøpt hva du ville.
Mange eller de fleste opplevde krigen som grusom, samtidig som mange ikke husker mye fra den, fordi de var for små til å kunne huske det den dag idag. Samtidig kan barn huske enkelte opplevelser som har gjort stort inntrykk og som de husker den dag i dag. Reidun Moseidjord forteller om en historie som hendte hennes mann under krigen:
- ”Ting som satt seg veldig i minne på min mann da, var da han var fem år, da var det en av disse tyskerne som satt på en av hestene og rettet geværet imot mannen min, og det har de jo ikke lov til. Han sprang inn i huset og gråt og var veldig redd. Fra min egen barndom husker jeg kun at tyskerne var så snille mot oss fordi de ga oss jo sukkertøy, og det var jo bongbong.”
Familien Moseidjord bord forsatt den dag idag på en gård som ble delvis overtatt av tyskerne. Tyskerne bosatte seg på jordet deres, og familien har flere historier som skjedde rundt dette.
Det er nok slik at mange barn husker dette fra krigen, dette med sukkertøyet. Mange av damene fra Tunet som var barn under krigen husker dette med disse sukkertøyene.
Damene avslutter med å si: ”Verdiene før og under krigen var tro, håp og kjærlighet, mens i dagens samfunn er det rikdom, makt og egoisme!”

1 comment

  • hallo

Share to