Fastlandsbatteriet på Møvikodden
Flekkerøy havn var fra utgangen av middelalderen en av de viktigste havner på Agdesiden for skipstrafikken mellom Nordsjøen og Østersjøen. Her kunne en hel orlogsflåte få plass, og det var gode ut- og innseilingsmuligheter både for østlige og vestlige vinder. Det har i historisk tid vært anlagt flere festningsverk til beskyttelse av havna; på Gammeløya (1556), Fredriksholm (1655) og Møvikodden (1808). Bakgrunnen for anleggelsen av batteriet på Møvikodden var det engelske angrepet på Kristiansand i 1807, da havna ble benyttet som base for utfall mot byen. Fredriksholm festning hadde lenge vært ressursmessig nedprioritert, og ble til sist nedlagt i 1801. Da Danmark-Norge få år seinere kom i krig med England og Sverige, stod festningen ubemannet. Den engelske blokaden av norskekysten begynte i 1807 og samme år gikk engelskmennene i land på Fredriksholm, sprengte gråsteinsmurene delvis i stykker og brant ned alt av treverk. Hendelsene førte kort tid seinere til vedtak om å befeste Flekkerøy havn på nytt. Dette skjedde ved oppsettingen av fastlandsbatteriet på Møvik i 1808-1809, i dag kjent som Batteriodden. Hovedoppgaven til fastlandsbatteriet var å dekke Fredriksholms og havnas østlige flanke. Festningsverket bestod av et østre og vestre batteri, begge beliggende ytterst på halvøya. Kun en liten knaus skilte de to batteriene, som var bestykket med åtte 24-punds kanoner og ble bemannet av 48 artillerister. I underkant av hundre infanterister skulle beskytte batteriet mot angrep fra sjø- og landsiden. Fredriksholm var imidlertid også med i planene, og byggingen av det festningsverket vi i dag kjenner på øya startet opp like etterpå og stod ferdig i 1813. På 1850-tallet, under Krimkrigen, ble det reist tvil om Fredriksholms og Møvikoddens militære verdi. For å kunne møte fienden lenger ute i Vestergabet, ble fastlandsbatteriet nedlagt og et jordbatteri satt opp på Gammeløya. Dette var underlagt kommandanten på Fredriksholm. Disse festningsverkene utgjorde forsvaret av Vestergabet og Flekkerøy havn til de begge ble vedtatt nedlagt i 1872. Gråsteinsmurene til batteriet på Møvikodden er godt synlig i dag, særlig fra sjøsiden.
Andre kulturminner ved Indre Flekkerøy havn
Indre Flekkerøy havn er generelt rikt på maritime kulturminner. Spesielt for området er de mange inskripsjonene i fjell. På selve Batteriodden, og på svabergene mellom odden og Møvik brygge, finnes inskripsjoner i form av flere seilskøyter, initialer og årstall. Risningene skal utvilsomt knyttes til de siste århundrenes aktivitet i havna, og finnes blant annet i bruddflatene etter stein tatt ut til byggingen av Fredriksholm festning. Forrige århundres nøytralitetsvakt har også etterlatt seg inskripsjoner, på bautaer og i fjellet på Batteriodden og i området øst for Møvik brygge. I tillegg er fortøyningsfestene fra 1700- og 1800-tallets seilskutetid, og bronsealderens kystrøyser, ennå synlige i det maritime kulturlandskapet rundt havna.