Vikingetidsgården lå trolig på samme sted da som nå, og dersom urtehagen skulle ha de beste forhold for plantene, lå den kanskje et sted i dagens hage. Verken på Egge eller noe annet sted i Norge finner vi rester etter hageanlegg fra før-kristen tid, så skal vi finne ”spor” etter så gamle hager må vi lete andre steder enn i terrenget.
De eldste hagene blir omtalt som kvanngard, laukgard osv. Dette var nok nyttehager, men vi finner også begrepet grasgard som kan ha vært prydhage. Vi vet lite om hvordan disse hagene var utformet, men ut fra begrepet kan vi si at de var omgitt med en steinmur eller et tregjerde.
Vi møter disse begrepet i den eldre Frostatingslov, som visstnok stammer fra tidlig kristen tid, men som bærer med seg spor etter eldre sedvaner. Det tar som kjent tid før en sak blir så viktig at det lages lovregler om den, så det er ikke urimelig å tro at det var hagedyrking her i vikingetida og at høvdingesetet Egge var et sted for det.
Frostatingsloven sier blant annet: Den som tar annen manns epler eller humle skal erstatte verdien og betale bøter. Og den som forsøker å bryte seg inn i andres løk- eller kvann-gard skal finne seg i å bli prylet.
Det eldste vi vet om hageplanter skriver seg fra plantedeler som er funnet og fra plantenavn som mer eller mindre tilfeldig er nevnt i de skriftlige kildene. I Osebergskipet, som en regner ble haugsatt omkring år 850 er det funnet og identifisert plantemateriale som bl.a. valnøtt, hassel, karse, vill-apal og vaid. Vi vet naturligvis ikke hvordan disse plantene kom dit, om de var dyrket i dronning Åsas hage, samlet i naturen eller importert, men det er rimelig å regne de som hageplanter.
I skriftlige kilder er det kanskje løk som omtles mest. Vi vet ikke hvilke løkslag det gjelder, men sannsynligvis var det flere. Sikkert er det at løken ble nyttet svært tidlig i landet vårt, og vi finner den stadig oftere nevnt framover i tid, dels som mat, men også til medisinsk bruk slik som i fortellingen fra Snorre om slaget på Stiklestad.
I letingen etter kilder om de eldste hagene i Norge finner vi også Snorre Sturlasons beskrivelse av dronning Ragnhilds drøm (ca. år 850). Der står det uttrykkelig at hun sto i en grasgard da hun fikk en kvist i kjolen sin, den slo rot og ble til et stort tre som symboliserte samlinga av Norges rike. I Olav Trygvasons saga er det fortalt at kongen en tidlig vårdag fikk en stor kvann på torget i Trondheim. Den tok han med seg hjem til dronning Thyra. Kvannen var så høyt verdsatt i Norge på 1000-tallet at den passet som en gave til dronningen. Det var blad og blomsterstilken som ble spist.
Humle (Humulus lupulus) er en nytteplante som kanskje ble dyrket helt tilbake til vikingetiden, og som vokser på Egge i dag. Om du leter ved muren til den gamle hovedbygningen kan du finne spinkle og unnselige humleplanter. Nede i friluftsmuseet er det en frodig humlehage.
Jon Vådal annla humlehagen ca. år 2000 etter en omstendelig beskrivelse fra gamle lærebøker. Dyrkingsanvisningen må ha vært god skal en dømme etter dagens frodighet. Plantemateriale var fra Egge. Mads Almaas fant på 80-tallet forvillede humleplanter i utmarka ved gården, disse ble tatt hånd om og brukt i den nye plantingen.
Kanskje er det humle fra Sigrids egen urtehage som forvillet seg og overlevde, og nå blomstrer på Egge?